onsdag, oktober 25, 2006

Mattematikk

Kanskje noen savner en liten oppdatering? Vel jo, den relativt dystre forrige posten har stått der ganske lenge nå og gjort alle oppmerksomme på hvor fælt jeg egentlig har det om dagen, hvilket ikke akkurat er tilfelle. Jeg har det faktisk egentlig ganske bra. Det har vært en tung høst, ja, men jeg har et rimelig godt fundament i livet som gjør at jeg tåler en liten trøkk. På en annen side har jeg også mine dystre sider og heller mørkere øyeblikk, som feks den natta da jeg skrev forrige post. Har mine egne metoder og klarer ganske greit å deale med det, derfor varer ikke de kjipe øyeblikka særlig lengre enn 10-15 min om gangen. Før i tida kunne det vare dager og uker, men de siste åra har jeg vært stort sett glad og lykkelig 99 prosent av mitt våkne liv. Ikke drømmer jeg fælt heller, så ingen grunn til bekymring. Fatter´n går det tross alle odds utrolig bra med. Han har hatt en giga operasjon etter at han ble akkutt syk i sommer, der de har har stramma opp 2 klaffer inne(!) i hjertet og skifta ut halve hovedpulsåra. Skal under kniven igjen rett før jul og ta resten av åra og har da muligheten til å bli helt frisk igjen. Vil benytte anledningen til å takke alle som har huska på oss på både den ene og den andre måten i denne perioden.

På jobben går også ting fint! Har jobba meg igjennom "sommerslagere" på Gjøvik som tross de private omsetndighetene var en eneste stor opptur. Ellers hatt mange fine opplevelser som f.eks kirkekonserter i bla. Kolbu, Molde og Sandnes, spilt inn plate med kor-90 og Inge Lise Rypdal, debutert som musicals sanger i loop på fjernsyn, sunget under en kirkelig velsignelse (vielse) for ekteparet Steinar og Jo-Terje, plus en god del anna morro. Syns sang og musikk er gøy igjen etter å ha senket de karrieremessige ambisjonene og høynet de kunstneriske. Eller hvis man skulle sagt det på norsk; ikke så farlig om jeg blir rik og superstjerne, men veldig morro og gjøre ting man har lyst til. Back to the roots!!

Sånn helt privat så koser jeg meg ekstra om dagen, og livet kan bare gå en vei: dritbra!! Noen har kanskje hørt rykter om at jeg har blitt kjedelig, hvilket jeg kan avkrefte. Har forøvrig driti meg ut i fylla et par ganger for mye og besluttet og legge alkohol helt på hylla for ei stund, men ikke dermed sagt at jeg ikke kommer på fest og går på byen. Koser meg faktisk med å være avholds og kan love at jeg er enda galere enn før. Ikke på en sånn Juvente måte som bare får meg til å spy, (Ludo er bare SÅÅÅ gøy ass hvis du bare prøøøøver!!) men på den måten at hvis jeg sitter på en pub og får lyst på øl fordi jeg kjeder meg så er det faktisk min EGEN feil og ikke mangel på alkohol som gjør det. Alkohol døyver jo sansene sånn at man ikke kjeder seg så fort, så nå for tida har jeg en lei tendens til å ty til litt "selv-underholdning" innimellom, hvilket jeg betrakter som veldig sunt, selv om jeg mener at gøy uten alkohol er FALSK morro! Må også opplyse om at jeg fortsatt hater edruelige, ikkerøykende, tyggegummiluktende moralister så ikke kom og lokk med medlemskap i klubben din.

For om mulig og toppe det hele så er det helt forferdelig og si det, men jeg trener masse om dagen. Det falt meg plutselig inn at skisesongen er rett rundt hjørnet og at 2 uker i Canada i januar blir omtrent nøyaktig dobbelt så hardt som ei uke i Val d`Isere i fjor. Den gang var jeg ganske god form og nå har jeg ikke rørt meg siden siste ski dag 27 juni. Har også tatt opp igjen en gammel lidenskap og klartrer opp til flere ganger i uka. Det høres ut som galskap i mine ører men nå i helga var jeg på byen både fredag og lørdag for å stå opp grytidlig, (09.00 som er latterlig tidlig for meg) frisk og rask uten skallebank og hangover, for så stikke rett i veggen og klatre! Tenk deg det a? Opp søndag morgen FØR kirketid for å svette seg opp en klatre vegg? Et deilig liv vil nå jeg si, og det er det som er hele filosofien min.

Mange vil beskrive livet sitt som en kurve der livet starter ok, blir kanskje bedre, kanskje værre, men med en topp i ungdomstida for deretter dale sakte men sikker nedover og tilslutt dø gamle og ensomme. Jeg har helt andre planer, her skal det være en stigende kurve hele veien, og hvis jeg blir 90 år kommer jeg til å være planetens lykkeligste! Hurra!! Men jeg innser at hvis det skal bli slik er det kun opp til meg og de valg jeg tar. Du er selv ansvarlig for ditt eget liv, og til syvende og sist er det du som har den egentlige kontrollen. Det viktigst er nok sikkert å ha det rette fokuset. Se opp og frem og tenke muligheter i stedet for begrensninger. Sikkert lettere for meg som har et skjeldent hav av muligheter, men det finns nok av eksempler på de som har gjort det beste ut av en håpløs situasjon ved hjelp av rett fokus.


Nok kvasi filosofi for ei stund, men det er ganske spennende og forske litt i hemmelighetene rundt det gode liv. Er vel en del episoder i den siste tida som har fått meg til å forstå at jeg ikke er udødelig og at hvert sekund kan være mitt siste, og opp til meg selv å utnytte. Så hva har jeg lyst til å bruke det på? Ikke godt å si for det skifter stadig vekk, men av de tinga jeg HAR gjort så er det noen ting jeg absolutt vil gjøre igjen og noen det ikke er så farlig med. Det er en god del ting jeg drømmer om å gjøre, så hvis det betyr at jeg må prioriter bort ting jeg egentlig er lei av å drive med for å få de gjennomført? Da blir det et enkelig regnestøkke. Choose life...