Land of the free and home of the brave!

(bakgrunnsmusikk: "Home of the Brave" TOTO)


Det er ganske rart.
Akkurat nå sitter jeg på senga på hotellrommet mitt og kikker ut vinduet. Rett foran meg ligger det en liten ås og på den åsen satte de i 1923 et skilt opp for å reklamere for et nytt boligprosjekt. "Hollywoodland" het det. "Land" ble borte og skiltet står nå igjen som symbol på den amerikanske drømmen. Hvis jeg snur huet noen grader til venstre kan jeg se Sylvester Stallones usaklig fete villa som ligger på toppen av den samme åsen. Redd under, ved siden og bortenfor, ligger det stort sett slott og palasser som koster mere enn en gjennomsnittlig Røkke årsintekt. Målt i dollar. Bortenfor der har vi et område som heter "Beverly Hills" der de flyr inn trailerlass med snø for å pynte til jul og nabobarna blir betalt for å bygge snømenn.



Hvis jeg reiser meg og kikker ned på gata, kan jeg se fattige som bor i pappesker. Alt de eier er en trillevogn, en pappeske eller en rullestol. Her forleden en natt (!) havna vi i et av de værste områder av DownTown LA. Den såkalte "SkidRow" hvor veldig mange av de hjemløse bor. Rottene løp rundt i gata og fortauene var overfyllt av hjemløse, mens Hummer´ne med livredde suburban fruer kjørte på rødt lys i ren frykt. Jeg leste i Los Angeles Times i går at veldig mange av de hjemløse er funksjonshemmede som rett og slett er offer for ren fattigdom. Mange er krigshelter etter f.eks. Vietnam eller Kuwait.

Jeg sitter å lurer på om jeg finner meg et billigere sted å bo, får spille for oppholdet, eller om jeg må ringe hjem til banken for å få gjort opp for meg. I dag har jeg vært i Santa Monica og kjøpt meg mikrofon. Den kosta meg 2500 kroner, mot 6500,- i Norge. Regne $90 for taxi i tillegg. Spare penger? Nei seriøst da mann! Jeg er i L.A.! I kveld skal vi på klubb!

Kikker jeg til høyre ser jeg DownTown. Eller, nei jeg ser den vel ikke, jeg skimter. Det er ikke lange biten ned dit, men smogen som ene og alene er bilkjøringas skylt, gjør lufta brun og begrenser sikten ned til noen få kilometer. Snart er det eneste stedet du ser Hollywood skiltet fra, nettopp Hollywood. Jeg jekker meg, nei faktisk SKRUR meg en Bud, setter på tv´n og blir servert den ene astma-medisin-reklamen etter den andre. Astma og forsikringer er det det går i. Også god advokat hjelp da.

Fortalte jeg at jeg vet hvor Will Smith bor?

..om 100 år er alt glemt..

Nå tar glemmingen overhånd! Kan det ha noe med at jeg reiser til USA om et par tre dager? Må innrømme at jeg er litt mere stressa enn jeg egentlig vil innrømme. God setning ikkesant?

Jo, det begynte søndag morgen. Jeg hadde en helt usaklig og rar drøm om at jeg og en person til, som jeg ikke husker hvem var, var med på et slags utdrikkingslagslignende opplegg der vi reiste rundt hele dagen og var med på gøyale aktiviteter uten at vi visste noen ting om hva som skulle skje liksom. Paintball og gokart!! Husker selvfølgelig bare fragmenter, men det er jo normalt. Var på vei videre til en annen aktivitet, mens jeg snakka med den andre personen som også hadde akkurat samme opplegget, men på forskjellige tidspunkter da liksom. Ja, samme det, poenget var jo seff at som et godt utdrikkingslag er (ikke det at det var noen brud inne i bildet..), så havner vi jo garantert hjemme hos min Mor i Skreien på middag! Hurra!

Det er da det skjer.
Huset er fullt av rare folk og alle venter på mat. Jeg kjenner den stressende følelse og jeg blir stående å se på at Moder´n steiker masse rare ting i steikepanna si. Husk at jeg er i Stryn på ordentlig og har drukket noen få øl og venter på at klokka skal ringe og jeg skal på jobb! Jo, Moder´n steiker tilogmed hele bananer i panna og jeg blir stående og kikke mens jeg tenker på hva som egentlig skjer! Jeg rekker å tenke i ca et fjerdedels sekund på om det kanskje har rabla litt for min kjære mor? Jeg visste jo ikke hvor gammel jeg var i drømmen, men hvis jeg skulle gifte meg så vil jeg anta at det ikke var hverken i dette eller i det neste året! Snakker vel mere et 2020 prosjekt her, så sannsynligheten for at rare ting skjer og at min Mor har lagd så mange middager for sine utaknemlige barn og deres stort sett meget takknemlige gjester så mange ganger at en skrue har løsna er jo absolutt tilstede. I 2020 altså! Eller 2040 får vi si! Huske at dette er en drøm og IKKE virkelighet!

Men, det var da det skjedde! I drømmen altså.
Midt under mitt fjerdedels sekundet der disse tankene for rundt i hodet mitt som egentlig kan kokes ned til en liten setning: "det er da ganske rart å helsteke bananer?" Akkurat da stod Ingerid Bjørnov ved siden av meg og sa: "hun er ganske sterk, moren din?" Hun sa det på en måte som viste en utrolig respekt for min kjære elskede Moder´n! Hun var ikke nedlatende, tvertimot fikk hun MEG til å føle at de tankene jeg et tusendels sekund før hadde vært helt bortinatta dårlige! Jeg ble ekstremt overveldet av alle følelsene jeg fikk, og alle skulle absorberes på ett mikrosekund! Jeg følte anger, skyld, kjærlighet, tilkortkommenhet, savn, hjemmelengsel, anger, hjemmelengsel, fred, hjemmelengsel, hjemmelengsel... øh, ja, hjemmelengsel..! For første gang i livet! Også FØR jeg hadde reist! Shit! Er det rart jeg bråvåkna?

Fra og med den opplevelsen har det stort sett gått slag i slag. Veldig glad jeg ikke var fyllesyk på søndag, for det ville blitt krise tror jeg. Du kan jo lese om min fatale tabbe med bagen i posten nedenfor, men jeg kan fylle deg inn videre. på mandag begynte jeg med å glemme at jeg hadde glemt bagen min i Stryn. Fortsette med å glemme at jeg skulle på fotosession kl 17, som resulterte i at jeg glemte å ha på meg fine klær og ordne håret mitt. Glemte jo at jeg hadde glemt hårproduktene mine i en bag i Stryn, glemte at lue, olabukse, joggesko og stygt langt sjegg ikke er noe særlig fint når de andre stiller i dress. "Er man stjerne så er man stjerne" tenkte sikkert de andre og kikka sjelmskt bort på meg. Jeg huska faktisk at jeg skulle videre på øvelse etterpå, men hadde selvfølgelig glemt tekst mappa med sangene jeg skulle synge, og da kan du vel gjette deg til om jeg huska de utenatt? Tirsdag huska jeg faktisk at jeg skulle opp grytidlig for å filme, huska også at jeg hadde en grusom barbermaskin jeg kjøpte i Göteborg i 92 i en skuff. Tok den med, barberte meg, og glemte den i garderoben. Reiste nybarbert og glad rett hjem for å hente tekstene jeg hadde glemt som jeg trengte til begravelsen jeg kom på jeg skulle synge i kl 12.00.

Onsdag var jeg i studio hos Jon Anders. Glemte at jeg skulle ha med et par høytalere han skulle låne mens jeg er borte, men huska på at jeg skulle huske de da jeg kom tilbake på kvelden så godt at jeg glemte de da også. Huska de i går kveld, så da trenger jeg ikke tenke noe mere på at jeg hverken skal huske eller har glemt de! Tror jeg gjorde noe midt på dagen på onsdag også, men det har jeg glemt, og da er vi kommet frem til dagen i dag...

I dag var jeg i Oslo. Var hos Frode på Trond&Trond og leverte demoplater, som jeg forøvrig huska selv om jeg kom for sent. Skulle rett videre på spillejobb på storo senteret. Det gikk veldig fint. Jeg kom frem i god tid, huska klokkeslettet. Var der faktisk så tidlig at jeg kunne sette opp Rhodes´n min uten anntydninger til stress. Eneste problemet var at da jeg kom inn og så scena, slo det meg at jeg hadde glemt at jeg hadde ansvar for å ta med mikrofoner og stativer, så hele greia ble avlyst...! Men det har jeg glemt nå..

Tror kanskje ikke det er sunt å ha et relativt tettpakka program i uka før du skal f.eks. reise på lange turer alene og bør konsentrere deg om å huske det viktigste du skal ha med deg? Hele familien har forresten kollektivt glemt hvor vi har gjort av den store blå kofferten til Far. Den som er så stor og romslig veit du! Fin til lengre turer! Når alt kommer til alt så er det vanligvis jeg som er den som holder hodet kaldt. Tror jeg har oversikt over det meste til mandag. Kan ikke huske å ha glemt noe! Ikke noe anna enn det jeg har nevnt her iallefall. Syns jeg har vært flink jeg...!

edit: Det stoppa ikke der for å si det sånn. Spillte i begravelse på fredag og kom én time (!) for TIDLIG! Begravelsen begynte kl 14.00 og jeg var på plass 11.30. Syns jo det passa seg bra..

WigWams hevn!!

Jeg er en meget kjedelig blogger om dagen fordi det meste av tida mi går med til å planlegge den nært forestående USA turen! HURRA! Ser at jeg begynner å få det seriøst travelt med å rekke alt jeg skal gjøre før jeg reiser. Ikke det, jeg så det like klart og tydelig for to uker siden.. Har alikevel dukket opp noen småskjær i sjøen. Som f.eks. at bagen min forsvant i Stryn i helga! Relativt ubetydelig i den store sammenhengen, men alikevel ganske kjiipt! Nå må jeg ut å kjøpe ny sjeggtrimmer, hårshampo (akkurat kjøpt ny og dyr, brukt en gang arrgh!), hår voks (også ganske ny, dyr og FIIN!) tannbørste, tannkrem, skaffe en rød kam som fulgte med i "DetNye" for 8 år siden som jeg har stjælt fra søster´n som passer akkurat til håret mitt, neglsaks,.. kommer ikke på mere, ja visst fanken, PARFYMA MI!! uuuuhh!! DEN hadde jeg helt glemt!! Ikke rart det lukter dritt av meg om dagen! Nå skjønner jeg plutselig alt! En anna trist ting er at den flotte Bob Marley t-sjorta jeg fikk av Kari Elise var i bagen.. den fine roskilde lua (sjekk litt ned på sida), den nye dykkemaska mi, en liten hagløfs nettpose til å ha skittentøy i, en skitten boxer og to sure sokker i en hagløfs nettpose, en sort relativt nyinnkjøpt Aloah Hemp lue, en.. nei, dette blir bare trist! Snakke om noe annet!

Jo, Stryn! Jeg var i stryn i helga! Jeg og bandet mitt! (hihi! Mitt band liksom! Deilig!) Trond og jeg reiste opp på lørdag, jeg henta han på Geilo, kjørte tilsammen 60 mil, landa i Stryn ved 23 tida, gikk på pub, ble brune og sovna. Vi hadde lydprøve søndag morgen kl 11.00 så det funka fint for oss, men litt værre for Ruben og Per som var på jobb lørdag og måtte reise kl 06.00 søndag morra! Haha! Det var forresten veldig morro å spille, og Ruben viser seg å være litt av en herlig trommeslager! Vi hadde god lyd og det var opp til flere folk som så ut til å like det vi dreiv med! Inkludert crewet til WigWam! Ikke det at jeg skal beskylde uskyldige folk for å stjæle, men bagen forsvant fra backstage rommet som tross alt bare var delt mellom noen søte snille popgutter fra Toten OG noen relativt tvilsomme, utagerende, oppsiktsvekkende, larmende, øldrikkende, sminkede generelt mystiske karer fra Østfold! Ikke vet jeg, men jeg burde kanskje ikke regne bagen min for helt tapt før jeg har sjekket turnebussen til et band som skal forbli navnløst, men rimer på WhigGlam og tross braksuksess måtte ha sett seg slått av undertegnede i MGP!



Lagt ved et bilde av en viss herlig bassist på vei over Strynefjellet etter vi hadde snudd og henta sekken som han hadde glemt igjen på backstage rommet. Vi benytta jo selvfølgelig sjansen til å høre et par WigWam låter, men bagen min så vi ikke... ...etter..

Ski sommer og ski vinter!

Kommer rett hjem fra et fantastisk opphold på Galdhøpiggen! Kan melde om strålende sol og PUDDER!! Hurra!! Hadde ikke forventet det nei, her trodde vi at man skulle møte regn og is, men i stedet fikk vi nysnø og sol! Det var driitrått! Noe å ta med seg til USA om et par uker! Da er det bare å glede seg til man kommer hjem i november og skal kjøre mere ski! PS: bildene er tatt med mobiltelefon så beklager den dårlige kvaliteten, men vi hadde rettogslett ikke tid til å gjøre noe anna enn å KJØRE SKI!!