soulmate
Who doesn't long for
someone to hold
who knows how
to love you
without being told?
Somebody tell me
why I'm on my own
if there's a soulmate
for everyone?
posted by KuleKnut @ 00:05
14 comments
Kule Knut
Left a good job in the city, but I never lost one minute of sleepin worryin about the way things might have been...
mandag, januar 25, 2010
Who doesn't long for
someone to hold
who knows how
to love you
without being told?
Somebody tell me
why I'm on my own
if there's a soulmate
for everyone?
14 Comments:
Jeg liker tanken på at det finnes en der ute for hver og en av oss, noen må bare lete litt lenger enn andre...
Så ikke mist motet:
You'll find love when you least expect it!
god vin trenger som kjent lagring.
Og du min kjære Knut er en grand totale la scala de stabbur!
La scandala!! haha!
"I might have to wait
I'll never give up
I guess it's half timing
and the other half's luck
Wherever you are
Whenever it's right
You come out of nowhere and into my life"
Tenk om det hadde vært slik at du visste hvor din "sjelevenn" var til enhver tid og ikke kunne få kontakt. Fordi "sjelevennen" ikke var kommet langt nok i sitt liv til møte en slik fantastisk person som deg. Ikke opplevd nok til å forstå hvor unik du var og hvor perfekt det hadde vært for den personen å være sammen med deg. Og du da hadde ødelagt sjansen din med å forsøke før tiden var inne. Ville det ikke da vært ikke fint å ikke vite hvem denne personen var og bare få lov til å glede seg til det møtet ?
Kan det også tenkes at det er ting du skal få lov til å oppleve før du kan få din "sjelevenn" i ditt liv. Hadde det ikke da vært trist om du gikk glipp av det ?
Tja, det er slike ting jeg tenker av og til når det kan virke litt langt borte..."soulmate" og alt det der som så mange andre har fått på så forunderlige veier.
:)
Å, du får meg til å gråte! De ordene, det bildet... Hvor ensom man kan føle seg også når man ikke er alene. Hva om man valgte feil? Hadde det vært bedre å vente, å velge anderledes, hadde man vært mindre ensom da? Hadde hjertet gjort mindre vondt, hadde det vært helt, hadde det vært varmere? Hadde sjelen vært mindre alene?
Man kan være utrolig ensom i et forhold også...
Bottom buzzer, ja, det er akkurat det... Og det er ikke alltid like lett gjøre om på det valget. Det kan komme til å koste for mye... Så da er det kanskje bedre at ting tar litt tid, hvis det til slutt fører til ekte kjærlighet... Om noe slikt finnes? Hva er egentlig ekte kjærlighet likevel?
Takk!...
man må trives med seg selv, forhold eller ikke forhold...
...men det er vel et ubestridt faktum at man er mindre ensom om man er flere...
Hm... Ubestridt faktum er det nok ikke... Det vet jeg, og kjenner i hvert fiber i kroppen. (Om du ikke mener uttrykket helt bokstavelig da, da har du selvfølgelig helt helt rett!!`)) Men jeg liker tanken, og ønsker det var sånn du sier! <<<<<<<<< Etter å ha tenkt meg om tror jeg vi har rett begge to- men jeg tror at det er ved å være med den/de "riktige" mennesket/menneskene man kan føle seg mindre alene ...
Og hva tenker du, Knut Anders, om valg i kjærlighetens navn i denne forbindelse? Vi velger vel den vi synes gir oss en følelse av blant annet trygghet og samhørighet, og som gjør at man føler tosomheten mer enn en-somheten... Det er vel det vi alle søker, og det du sier noe om mange steder i bloggen din her? Men hva hvis man oppdager at man har valgt feil? Kan og bør man gjøre om på valget, uansett hva det måtte koste deg selv og andre mennesker? Hvem/hva skal man være tro mot? Deg selv og dine drømmer og ønsker? Forpliktelsen du har inngått, i gode og onde dager...? Livssynet du har på dette? Partneren din sin forpliktelse til deg? Eller hva hvis du kommer til å miste det største du har i livet ditt, som for eksempel barna dine?
Hva er kjærlighet da?
Jovisst kan man være ensom i tosomhet og forhold og familieliv... Selv om man trives med seg selv og den man er. Og man har jo alltid et valg... Eller?
Jeg liker tankene dine og det du deler her inne. Får meg til å tenke, og det liker jeg!=) Uansett!
Og du skriver vidunderlig befriende, ærlig og nesten poetisk av og til. Du gir meg påfyll. Takk, og lykke til med livsprosjektet ditt, det går nok snart din vei!
Klem til deg
Men snart er det vår, og frosten i jorda forsvinner, og det begynner å spire og gro... Også i oss mennesker!=) Det er spennende tider, da det ofte kan skje litt av hvert!=)
Jeg kjenner jeg blir litt opptatt av hva som er fri vilje og hva som er skjebne da, oppi dette... Finnes det ting som er "ment to be" eller er alt våre egne valg og helt opp til oss selv? Eller er det en blanding kanskje?
La oss si at.... Ei jente sitter på tredje rad på en...utekonsert,en varm og vakker sommerkveld. På scenen står en artist og synger gåsehud på henne, og sikkert alle de andre tilhørerne. Men de to har plutselig fått øyekontakt, og tiden står stille. Hun kjenner en streng i hjertet vibrere, hun glemmer å puste. Flere ganger møtes øynene, de søker hverandre. Men hva er dette? Fra hennes side, stum beundring over et slikt talent? Eller er det stemningen sangvalget setter henne i? Er det bare den varme sommerkvelden som legger et romantisk slør over hele opplevelsen? Eller kan det være bare følelsen av plutselig å bli sett av noen, hvem som helst? Eller kan det være noe mer, noe som er knyttet til akkurat den personen som står og synger?
Hva med ham? Har han en teknikk med å plukke seg ut en person i publikum han velger å synge til? Er han egentlig blendet av alle scenelysene og ser egentlig ingenting? Var det bare et ansikt i mengden som skilte seg litt ut akkurat denne kvelden?
Eller kan det være noe mer?
Dette kan kanskje være et scenario du ,om noen, kan kjenne deg igjen i, KuleKnut?`)
Og hva nå? Hvis det var ment å bli noe, hadde det vel skjedd noe mer, de hadde fått mulighet til å fortsette på dette noe? Eller er det bare tilfeldigheter alt sammen, og våre valg som styrer? Eller er det sånn at skjebnen gir oss muligheter,f.eks møtepunkter og situasjoner, men at det er opp til oss selv å følge opp disse? Hva med Gud, er han med i slikt?
Spennende spørsmål...?
Hva tenker dere???
jepps, jeg mente det bokstavelig.
Hyggelig om anonyme gir seg til kjenne, spes når man har tanker.
Jeg er nok mest opptatt av jobben min når jeg står på scena, men spennende tanker ja... kan overføres til andre arenaer i livet, og jeg er helt med deg, men på scena er jeg på jobb.
Hei igjen!!
Ja, det forstår jeg, er man på jobb, så er man på jobb! Var et dårlig eksempel da, ville jo faktisk høre hva du mente om frie valg vs skjebne...Eller Gud...
Klem fra
Linnea=)
"Somebody tell me
why I'm on my own
if there's a soulmate
for everyone?"
...you tell me!
;)
beautiful lyrics ♥
Legg inn en kommentar
<< Home