Veien
Det er så lett å gå seg vill, så lett å glemme målet der hvor mørke skygger rår.
Når det er tungt å være til, så vet jeg at du alltid er en venn som helt forstår.
For du skjenker meg nåde der hvor skammen fikk råde, jeg lever i din kjærlighet.
Du er det eneste jeg har som holder og som bærer.
I din omsorg får jeg bo når det er tomt for rette svar, når meninger fortærer mine lengsler og min tro.
Men du skjenker meg nåde der hvor skammen fikk råde, jeg lever i din kjærlighet.
Det finnes en vei jeg kan gå.
Det går en bro som fører over opprørt hav, i lyset fra en åpen grav.
En vei som fører meg dit hvor jeg kan få se og tro!
Du vil for alltid være der! Du vandrer ved min side opp hver bakke, i hver krok.
Da du lå bøyd på dine knær, fikk kjempe – du fikk lide da du mine synder tok.
For du skjenker meg nåde der hvor skammen fikk råde, jeg lever i din kjærlighet
Det finnes en vei jeg kan gå.
Det går en bro som fører over opprørt hav, i lyset fra en åpen grav.
En vei som fører meg dit hvor jeg kan få se og tro!
Jon Lotterud
posted by KuleKnut @ 20:54
8 comments
8 Comments:
Fikk en tåre i øyekroken jeg nå... Tusen takk, Knut Anders
...og Jon.
http://www.youtube.com/watch?v=K1DGRCBG7K4
Yeah og amen!
Takk for dine utrolige inspirerende skriverier! Har tilfeldigvis ramlet over bloggen din (selv om jeg etter hvert tenker at det har vært en mening med det) og har fulgt litt med på hva du har skrevet. Det kristne budskapet har tidligere ikke nådd frem til meg nettopp av de grunnene du skriver om.. har fått et inntrykk av et budskap preget av mer fordømmelse og strenghet enn et budskap om kjærlighet. Men budskapet ditt om en god Gud har nådd meg. Du sier at du prøver å gi folk et håp og å tenne et lys og det har du gjort for meg. Takk!!!
Ønsker å oppsøke et fellesskap med mennesker med det samme budskapet som deg, men er redd for å søke til menigheter, kanskje ut i fra mine egne fordommer. Noen tips?
Søkende!
Tusen takk! Veldig hygelig tilbakemelding å få. Ja, du stiller et interessant spørsmål. Hadde jeg visst om det stedet hadde jeg vel vært der sjøl. I Oslo har du i allefall et par steder jeg kan anbefale hvis det er kristne menigheter du er ute etter. SubChurch og CityKirken er veldig fine steder, ellers så forstår jeg skepsisen din, og den er nok ofte i veldig mange tilfeller berettiget. Det lønner seg uansett å finne folk og skaffe seg gode venner som lever innenfor de tankene du ønsker å strekke deg etter. Det kan du finne overalt og er ofte vel så effektivt som et offentlig møte. Men mitt hoved tips vil uansett være å lete i Han, prøve å be til Gud, lese feks Johannes evangelium og samtale med skaperen om det du opplever. Han er ikke så verst skjønner du, og du kan komme med alt, sånn du er, og Han vil aldri fordømme deg selv om mennesker gjør det.
Takk for svaret. Kanskje jeg kommer til å sjekke ut de to stedene du nevner. Skjønner jo at det er masse flotte folk der ute som kan være gode samtalepartnere i forhold til dette, men det å finne frem til dem har ikke vært så lett som man skulle tro. Men kanskje har jeg ikke vært åpen for det før nå.
Ser at det viktigste er å lete i Han,som du skriver, og å gå i dialog, be og å søke etter et personlig forhold. Kjenner av en eller annen grunn angst knyttet til dette, men du har nå gjort meg litt tryggere da.
Søkende! Babs
Du kan jo også bare maile meg på post@knutanders.com når som helst.
gleder meg til du skal synge den for meg en dag :)
nydelig...
Jeg kan vældig godt lide dine reflektioner og holdninger. Keep'em coming :-)
Legg inn en kommentar
<< Home