lørdag, september 13, 2008

Synd i vigslede rom.

Jeg skrev et lengre innlegg i en debatt på en annens blogg i natt og syns det egentlig fortjener en ny bloggpost hos meg. Den originale tråden heter "synd i vigslede rom" og omhandlet vigselen av et homofilt par i Oslo i disse dager. Jeg siterer fra komentarer til den originale posten, men ingen direkte fra den. Den originale posten gav meg ikke noe inspirasjon der og da, men Geir Runes kommentar om hvor ugudelig vårt sammfunn har blitt og Karins kommentar som er delvis sitert i teksten spisset tematikken for meg og dette ble min kommentar:



Hei Geir Rune, jeg veit litt om hvor tynnslitt moralen i vårt ugudelige samfunn er, jeg kjenner undgommene som går rotløse rundt i byen vår og sniffer toalettrens fordi de har ingen grunn til å gjøre noe annet enn å blåse vekk hjernen sin. Vi lever i en verden fyllt av håpløshet, håpløshet fordi de ikke har håp. De har ikke håp fordi håpet har blitt stjælt fra de. Håpet er en person med et navn, Jesus, og han har blitt sjult bak en religion når det egentlig handler om et forhold.

Vi kan ikke skylde det på at to personer som elsker hverandre ønsker å leve sammen, tvert i mot, vi må gå i oss selv og spørre hvorfor vi har gjort kristendommen til en hard religion og holdt budskapet om Jesus skjult for disse menneskene bak lover og regler som ikke finner fornuft i det livet folk lever i vårt land i dag. Disse holdningne er med på å stenge for evangeliet om Kristus og budskapet om at Så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn den enbårne for at hver den som tror på han ikke skal gå fortapt men ha evig liv.

Ja, jeg veit vi har diskutert dette før og at vi ikke blir enige, men ikke si at samfunnet vårt er ugudelig på grunn av at to som elsker hverandre ønsker å leve rent når de holdninger dere fronter må ta hovedskylda for det elendet vi har havna opp i.

Karin skriver nej och nej, hur kan detta galna tilltag få ske? og videre at vi skal få klamre oss fast til han.
Jeg tror nok Karin er fullstendig trygg og ikke trenger å klamer seg noe mere fast til han enn hun gjorde før dette paret ble viet. Det ville i såfall overrasket meg stort om det var et personlig problem for henne. Tviler på at Karin kjenner disse menneskene, går i denne kirken fast eller i det heletatt kom til å treffe de noen gang, og om hun gjorde det, tviler jeg også på at det møtet ville vært så traumatisk at hun måtte klamre seg ekstra fast til Herren etterpå.

DERIMOT, de som skyter heroin på kirketrappa utafor, de som i desperasjon tar sitt eget liv, de som ikke finner grunn til å leve, de som har mistet alt og som sitter i stummende mørke, kanskje bare med ei flaske brennevin eller en boks piller å støtte seg til, DE TRENGER å klamer seg til Han! Men vi har skjult budskapet om Jesu godhet så godt i diskusjoner om homofili, kvinnelige prester, tolking av skrift, bygging av hus og alt mulig anna dritt at det er beint fram umulig å vende oss mot han å skimte den uendelige kjærligheten Gud har for oss igjennom den ugjennomtrengelige tåka av religiøsitet som ligger kapslet rundt planeten vår.

Folk i dette landet er desperate. Vi står hjelpesløst og ser på at folk ødelegger livene sine. Alt jeg prøver er å synge budskapet om en god Gud. Det er det eneste jeg kan gjøre. Prøve å gi folk et håp. Et håp om en Gud som elsker og som vil oss godt! Men buskapet vil ikke igjennom for erfaringene folk har fra menneskene rundt den Gud vi snakker om er av en slik karakter at de heller vil snu ryggen til hele evigheten enn å treffe noen av oss igjen. Vår oppgave er å tenne lys, ikke forbanne mørket! Hva er det dere driver med? Det er ikke lystenning i allefall.

Det Jesus har gjort for meg har han gjort for alle, og alle har fortjent å oppleve det samme. Hvem er jeg til å skulle kunne stå i veien for folks forhold til Skaperen? Når fikk jeg de rettighetene? Når ble det min oppgave å fortelle folk hva som er rett og galt, synd og ikke?

Våre oppgaver er tydelig beskrevet i den Bibelen dere hevder å følge bokstavtro, og det er ikke til å missforstå; vi skal fortelle om Jesus, hva Han gjorde for oss og hvorfor, fordi han elsker oss.

Svaret på det siste spørsmålet jeg stillte ovenfor ble plutselig besvart, og svaret er "akkurat nå". Har aldri før i hele mitt liv sagt noe sånt og aldri før følt det som min oppgave å direkte irettesette noen, men når jeg ser den urett dere begår og den regeltåka forvalterene av Jesu budskap går rundt i kan jeg ikke la være å si det så kraftig som jeg gjør.

Seriøst, dere må omvend dere fra disse grusomme holdningene, fordømmelsen og religiøsiteten, for de fører folk rett i avgrunnen. Det er ingen av oss i vårt distrikt som kan skryte på oss noe særlig suksess i vår virksomhet allikevel så vi kan likegodt stake ut ny kurs. Gå for kjærligheten foran reglene. Jesus døde nettopp for akkurat det.

17 Comments:

At 11:57, OpenID kjellemann said...

Takk Kule Knut.

Det du skrev var glimrende korrekt. Det var så flott at du tok med ALLE som faktisk er utestengt Ikke bare fra kirken men også av samfunnet ellers.

Jeg synes denne vielsen gir et bra bilde på hvordan det er i dag. De måtte foreta vielsen i sakristiet - satt utenfor - slik Kirken har behandlet så mange opp gjennom tidene. Med de rikeste og mektigste i egne fast stoler, gjerne plassert over de andre eller fremst i kirken. Jo fattigere du var jo lengre bka og fjernere fra Gud, var du plassert. Utskuddene fikk så vidt plass i våpenhusene.

Det var altså ikke plassert slik at kirken gikk etter hvem som begikk mest og størst synd.

Jeg føler meg utstøtt av kirken, litt avhengig av hvor jeg bor i landet. Jeg er dømt til å ha min egen Gud - ikke av Gud selv men av hans bakkemannskaper.

Som i kirken er jeg også utstøtt av den nevnte bloggen du skrev i. For de vil helst være alene om fordommene og det jeg selv kjenner så inderlig godt på kroppen, men som de ikke tør å innrømme. Hatet.

Det er mange syndere som aldri blir nektet å gifte seg i en kirke. Jeg er blitt fortalt at homofili ikke er en verre synd enn all annen synd. Det høres på en måte "fint ut" - men praksisen i dag er en helt annen. Desmond Tutu mener kirkens besettelse og fokus på homofili overskygger de virkelige og viktige problemene i verden. Jeg er så enig så enig.

I dag står det mange mennesker ute i kulden som ikke får lov å nærmes seg kirken - ikke uten betingelser. På de forreste benkene sitter eliten, de såkalte bibeltroende, de som fremstiller seg som syndefrie, fasitmenneskene. Selv de som får lov å sitte bakerst i kirken er de skeptiske til. Det er de liberale. For å bli en av de på første benk må man først bli som dem. Reglene er satt av dem selv - ikke en Gud.

Jeg spør meg selv om ikke disse menneskene egentlig er livredde for Gud, der de tråkker over andre for å få plassen sin på første benk. De sier de frykter satan - men frykter de ikke mest de menneskene som de mener er besatt av satan - meg selv feks? Hvorfor er jeg så farlig for dem at de ikke tør å la meg sitte ved siden av dem? Ja for jeg tror jo godt de vet at jeg kan være et like godt menneske som dem selv. Men jeg er homofil. DET er forskjellen. DET er satan. Juger jeg så er det ikke satan. Dreper jeg så er det ikke satan. Eller?

Jeg mener er det ikke fordi de innerst inne ser at vi er mennesker alle sammen. At fasaden vi lager oss kan være ulik, mens inni er vi egentlig helt like - skapt av den samme Gud?

Setter man seg selv foran andre mennesker så er man et monologmenneske. Setter man seg sammen med mennesker som er like egoistiske så det også monologer. De snakker med samme stemme og har de samme meninger som de antar den andre gjerne vil høre.

Likestiller man seg selv med andre mennesker så er man et dialogmenneske. Da er man gjerne ydmyk overfor den andre part og lytter og vil gjerne lære av den andre. Forbedre seg fordi man vil være et bedre menneske både for seg selv og andre. Så vil man på samme måte gjerne formidle sine erfaringer så andre kan lære av deg.

Jeg skal ikke sitte å si at jeg er bare et dialogmenneske. Men jeg kan si hva jeg gjerne vil være.

Jeg ser blant annet i diskusjoner med mange kristne som ikke aksepterer meg som den jeg er at jeg også lett blir et monologmenneske. Jeg forsvarer en menneskegruppe, de homofile som består av like mange ulikheter som de finnes i antall. Jeg forsvarer en gruppe mennesker hvor jeg overhode ikke er enig med alle. Men blir man møtt med fordommer er det så lett og også svare med fordommer. Mange kristne fundamentalister som jeg har sloss med er ikke engang villige til å lytte til meg. Jeg får ikke engang anledning til å fortelle hvem jeg er! Jeg får lyst å skrike; - ja, men jeg er et godt menneske! Jeg hører bare svaret. Du er homofil. Du elsker, men du elsker feil. Du elsker ikke slik som meg som er riktig.

Så hvor er Gud midt oppi alt dette? For meg kan det virke som at Gud forsvant etter siste side i bibelen ble skrevet. Eller Allah for den del. Det er som at verden har gått videre uten Gud. Det er som om hans bakkemannskaper virrer rundt uten mål og mening og som følger det de tolker sist de hørte fra ham, nemmelig bibelen. Det skrevne ord.

Min Gud lever. Jeg snakker med han hver dag. Han trøster når jeg er lei meg og oppmuntrer meg når han mener at jeg bør stå på.

For meg gjør det ikke så mye om jeg ikke får komme inn i kirken. Jeg trives best med de som står utenfor. Gud er der også. Og jeg innser at jeg bare er et menneske - like bra og like dårlig som alle andre. Men som alle andre streber jeg etter å bli så bra som mulig. Jeg klarer ikke det helt alene. Jeg trenger hjelp fra mine medmennesker og da må jeg respektere dem og ikke tråkke over dem. Vi må dra lasset sammen for ingen er fasitmennesker. Vi er likestillte. Det hjelper ikke å ikle seg hvite kapper og hevde seg innskrevet i en eller annen bok i himmelen. Hva hjelper det når vi har tråkket på våre medmennesker på veien frem til første benk i kirken?

Vel, dette er iallefall hva jeg tenker her på morningen i slåbrok ;-) Tar forbehold om trøtte feil....

Du er et flott menneske Kuleknut!

 
At 01:47, Anonymous Teo & Tao said...

Jeg legger merke til at du blir møtt med en slags merkelig argumentasjon om at det finnes kjærlighet som ikke er "ren".

For en merkelig og ureflektert holdning.

Det virker på meg som om disse menneskene du har med å gjøre, er så redde for å bli besmittet av "uren" kjærlighet at de i istedet velger hatet - sånn for sikkerhets skyld.

De kaller seg bibeltro, men vet ikke hvem Jesus er. Det er tragisk.

 
At 15:49, Blogger Emilie said...

Åå, dette er et sykt vanskelig tema.. Kanskje først og fremst fordi vi alle har så sterke meninger om det og selvfølgelig mener at vi selv har rett, som også kjellemann nevner...

Du skriver om bl.a. om Guds kjærlighet, Kuleknut. Jesus sier det selv at vi skal elske vår neste som oss selv - OG at dette er et like stort og viktig bud som at vi skal elske Herren vår Gud av hele vårt hjerte, av hele vår sjel og av all vår forstand (Matt.22). Det sier litt om hvor høyt han setter det.
En kamerat av meg sa senest i helgen at for ham var Apg. 4,20 omtrent like viktig som misjonsbefalingen. Peter og Johannes står for rådet og får beskjed om at de må slutte å forkynne. De svarer da at "Dere får selv avgjøre om det etter Guds vilje er rett å lyde dere mer enn ham. Men vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt." -sitat P & Joh.- Dette bør inspirere oss! Vi har hørt det glade budskap og er så heldige som får oppleve det i hverdagen vår. At vi kan la være å prate om Guds kjærlighet!! Hvorfor skal ikke andre også få høre og oppleve det? Jeg møter stadig folk som rømmer så langt de kan fra alt de forbinder med Gud og Jesus fordi de bare møter fordømmelse. Hva slags jobb gjør vi gjort for Mr.Allmektig da?? Jeg kjenner det gjør vondt langt inn i sjela fordi jeg vet så altfor godt hvor lett jeg har for å dømme andre og drite i å elske min neste. Men takk Gud for Jesus! Og ikke minst; takk Gud for at det ikke er min oppgave å dømme andre!!!

Nå har jeg allerede klart å bable rundt og rundt det egentlige temaet.. Det var her snakk om en partnerskapsinngåelse og velsignelse av paret av en lesbisk prest. Ut fra bibelen kan jeg personlig ikke se at dette er noe Gud ønsker. Og derfor føler jeg at jeg har litt plikt til å reagere på det. MEN; det er forskjell på å reagere og å dømme.. Om ingen hadde reagert på noe hadde vi seilt vår egen sjø alle sammen. Dette blir veldig generelt sagt - ikke bare i forhold til denne saken.

Det med å be Gud om å hjelpe oss til å klamre seg til ham er jeg igrunn helt enig i at er viktig. Det er så mye i dagens samfunn som kan gjøre oss i tvil i forhold til Guds ord, få oss til å strekke grensene lenger og lenger. Selv om det er vi selv som må gjøre en innsats, tror jeg Gud ønsker å hjelpe oss i dette.

 
At 16:35, Blogger KuleKnut said...

Helt enig med deg, og det er sant det du skriver. Jeg skjønner at du føler du må reagere fordi du ikke kan forsvare dette ut i fra Bibelen, men dette har med følelser å gjøre. Det er et Bibelsk prinsipp å slå barna sine skrev Pastor Torp på sin blogg og jeg reagerte kraftig på det, på grunn av at det talte til mine følelser. De færreste vil være enig i at det er riktig å slå barna sine av den grunn, men det kan altså forsvares ut i fra Bibelen. Det er til og med et Bibelsk prinsipp!

Det er selvfølgelig ikke under noen omstendighet riktig for deg å gifte deg med en kvinne, (såfremt du ikke er lesbisk da) men for de disse to mennene er det akkurat like feil å gifte seg med en kvinne som det er for deg, og vi må sette oss inn i den følelse på alvor og prøve å forstå den hundre prosent før vi har noe grunnlag til å uttale oss om noe som helst i denne saken.

Vi må ha respekt for de menneskene dette gjelder og prøve å forstå hva dette dreier seg om før vi uttaler oss i hytt og pine. Uten det grunnlaget og perspektivet vil enhver uttalelse virke dømmende og nedlatende. Vi skal egentlig være sjeleglad for at folk faktisk gidder å gifte seg i kirka, og at de samtidig kjemper så hardt for å få gjøre det enda de ikke er ønsket der. Som en annen blogger sa, "Det er i virkeligehten et voldsomt sterkt vitnesbyrd om en svært slitesterk og armert kristen tro."

Det viktigste Bibelverset for meg er den gamle sliteren joh 3.16, "for så høyt har Gud elsket verden at han gav sin sønn den enbårne, for at hver den som tror på Han ikke skal gå fortapt, men ha evig liv."

Dette gjelder faktisk alle, ikke bare eliten, de som passer inn og de det virker som om lykkes, men hver den som tror. Du behøver ikke engang å være "kristen" for av tro er du frelst. Gud elsker verden står det. Det later til å være alle det, ikke bare den "kristne" verden. En glede for hele folket.

 
At 23:10, Blogger Emilie said...

Jeg ser den du sier om følelser. Det er utrolig lett for meg å si at homofili er galt i følge bibelen fordi jeg ikke har ”homofile følelser” selv. Jeg har flere ganger lurt på hva jeg hadde ment dersom jeg var lesbisk. Hadde jeg tolket bibelen annerledes? Aner ikke... Om jeg måtte tippe i dag hadde jeg sagt at det hadde jeg ikke, men det vet jeg vel ikke sikkert før jeg eventuelt hadde stått der.
At kirka vier homofile par vil jeg uansett se på som at kirka velger å si at homofili er greit også ifølge bibelen. Med det mener jeg absolutt ikke å si at homofile ikke er velkomne i kirka. Jeg er rett og slett bare uenig i dette med vigsel fordi jeg tolker bibelen slik jeg gjør. Det er klart jeg synes utrolig synd på dem som ikke får gifte seg i kirka med den de elsker bare fordi de elsker en av "feil" kjønn! Men skal mine følelser her få meg til å gå mot det jeg ser på som Guds ord? Her kan du vel si at siden mine følelser om at vi ikke skal slå barn uansett, er en motsetning av det jeg sier her... ;) Men den diskusjonen får vi ta senere, vet for lite både om hva som står i bibelen om akkurat det og hva dere har diskutert tidligere...

Du nevner Joh.3,16 og det er et kjempeviktig poeng. Enig med deg der. Ut fra dette og mange andre vers kan jeg heldigvis glede meg over at jeg en vakker dag skal få feste i himmelen sammen med flere av mine homofile venner fordi vi deler troen på Jesus! Herlig!:)

 
At 23:21, Blogger KuleKnut said...

Jess! Og DET er det viktigste!

 
At 20:54, Blogger Thomas said...

Yeah!
Så bra den siste kommentaren din var, Emilie!
Rock N Roll!!

Savner virkelig den gjensidige respekten for ulike syn i homofilisaken. Begge sider har virkelig mye å hente inn på den kanten..

 
At 22:01, Anonymous BlueMoon said...

Du skriver det jeg har tenkt mange ganger. Jeg har hatt problemer med min egen samvittighet i forhold til å stå registrert som medlem i statskirken, blant annet på grunn av homofilisaken. Desverre har jeg ikke satt meg godt nok inn i skriften til å argumentere mot en kirkemakt som har hatt argumentene liggende klare i snart to tusen år. Det jeg har kjempet for å formulere har du nettopp formulert for meg. Takk.

 
At 02:59, Blogger KuleKnut said...

Hei Bluemoon, nettop av de grunnene du nevner vurderer jeg faktisk å melde meg INN igjen i statskirken. Jeg har ikke oversikt for å være helt ærlig men så vidt det er meg bekjent er statskirken det eneste kirkesamfunnet i norge man har muligheter til å kunne gifte seg med den man vil.

Thomas, helt enig, debatten hadde hatt godt av at begge parter hadde prøvd med litt forståelse i stedet for stadige anngrep. Snakker selvfølgelig først til meg selv.

 
At 23:02, Anonymous Anonym said...

Takker deg jeg og Kule Knut!
Du er min favoritt til neste fredsprisutdeling :)
Alt jeg har lest av deg i forskjellige blogger og ikke minst da vi snakket litt sammen på Gjøvik gjør at jeg har den største respekt og beundring å er kjempeinnponert.
Du er til såååå stor oppmuntring for meg og jeg tror mange med meg!
Så takk skal du ha! Skriv mer, ja mye mer!!
Hilsen meg på Raufoss. :))

 
At 01:50, Blogger KuleKnut said...

Tusen takk for hyggelig melding! Klarer ikke å pinpointe eksakt hvem du er, snakker med mange jeg vettu, men send en mail og si hei så oppklarer vi det! Hadde vært hyggelig!

post@knutanders.com

 
At 07:19, Blogger David said...

En liten sidedebatt i forhold til hovedtemaet: Hvor i svarte har kristne fått konseptet om "vigslede rom" og "sakristier" fra? Ihvertfall ikke Bibelen.

 
At 11:57, Blogger KuleKnut said...

Essesielt spørsmål i debatten, og jeg vil annbefale alle å lese Davisds blogg. Disse dager står det mye interessant der om kirkehistorie, men ting kommer og går litt derifra veit jeg, så vær rask!

Uansett, vigslet eller ikke vigslet, kirken (huset den Norske kirke, statskirken, huser. et store, hvite kjempegamle med spir og klokker vettu) betyr så utrolig mye for folk. Og ikke bare de som går der på søndag, men faktisk for folk flest. Folk føler faktisk tilhørighet selv om de ikke føler seg hjemme. For mange ville det være helt utenkelig å ikke gifte seg i kirken, men spør du siste de var der så var det antagelig en begravlese eller bryllupp, ikke en Gudstjeneste, men den er alikevel utrolig viktig for folk. Folk flest her i landet tror faktisk på Gud, sjøl om de ikke alltid ser like "kristne" ut.

At noen skal bli utestengt fra kirken vekker nødvendigvis sterke følelser i folk, men ja, spørsmålet er hvorfor gidder de? At et homofilt par ønsker å gifte seg i kirka er omtrent like absurd som om en neger ønsker å bli medlem av Ku Klux Klan. Du er ikke ønsket her så hvorfor i allverden er det så viktig å være der?

Det spørsmålet kunne jeg skrevet en egen blogg om, men sjøl om det er utrolig ensomt å være alene må allikevel budskapet være dette "du trenger ingen kirke, du trenger ingen prest, du trenger ingen biskop eller ingen vigselsattest!" (sjekk, det rimte) For troen på Jesus er nok alene, og det er den som har noe å bety.

 
At 11:59, Blogger KuleKnut said...

ja, da hadde det jeg fryktet skjedd, den bloggposten som lå på davids blogg for kun få timer siden forsvunnet, men jeg mistenker den for å bli mulig å kjøpe i bokform snart.

 
At 18:34, Blogger David said...

Hehe, deler av det blir nok å lese i bokform, ja - sterkt redigert.

Jeg så etter deg på Silver. HVA SLAGS UNNSKYLDNING HAR DU??? DU GIKK GLIPP AV TIDENES SILVER-KONSERT, DIN BANAN!

 
At 20:31, Blogger KuleKnut said...

Det er fordi jeg er en UDUGELIG NARR! Jeg er en HÅPLØS TAPER! En person som ikke fortjener livets rett, hvordan KUNNE JEG!!!!

Gleder meg sykt til boka forresten! Skal kjøpe opp 50 eksemplarer og distribuere rundt til vennene mine! :D

 
At 12:58, Blogger Benedicte said...

ja, dette er et enormt tema med så mange forksjellige syn og meninger og tanker og følelser at man kan bli gal.

Men alt i alt tror jeg at man skal stole og høre på bibelen og følge den så godt som man kan.

Helt ærlig så skjønner jeg nesten ikke homofile som har utrolig lyst til å gifte seg i kirka: hadde jeg selv vært homofil ville jeg ikke giftet meg i en kirke med en bibieltekst som prolamerer at man skal ta avstand fra mann og mann og kvinne og kvinne.

Jeg tror ikke Guds plan er Pappa Øystein og Mor Aksel. Eller Mor Annika og Pappa Astrid. Ekteskap mellom mann og kvinne skal romme ren kjærlighet sammen med gud, og ha rette rammer for å fostre et barn. Og gud elsker en homofil like mye som en ikke homofil, men homofili er enkelt og greitt en synd, og vår kjærlige og rene gud tåler ikke synd! vi må derfor vende oss bort ifra det som hindrer oss i kontakt med gud. Da gud sendte jesus var det den perfekte redningsplan, og jeg takker han hver dag for at jeg kan få leve sammen med han, tross mine synder. Men skal vi synde mer så nåden blir større?
Verden har kommet i trassalderen, og skal gjøre mest mulig av det vi får beskjed om at vi ikke skal gjøre.

Venner, søstre og brødre, vi må gå etter guds ord og hans ønsker! Alt i alt er den han som er dommeren, men i mellomtiden skal vi vite at vi er elsket og ønsket, og leve så nært mulig hans ønske som vi kan. - Det er det vi er skapt til, å være et bilde av gud på jorden.

 

Legg inn en kommentar

<< Home