"..de beste går først.."

"Det er alltid de beste folka som dør først"
Det er iallefall mange som sier det. "Nå har jammen Gud god råd" kan man også høre når veldig unge folk dør brått og plutselig. Var i begravelse på fredag til en gammel kompis som rettogslett ikke våkna neste morgen. Fredag kveld for ei uke siden la han seg til å sove og i løpet av natta sa hjertet takk og ville ikke mere. Tilbake sitter kone og en sønn på 3 år.



Helge var av de aller beste folka. Det er ikke noe jeg sier bare fordi han er død. Har opplevd mange nok dødsfall til å vite bedre. I et rom med 300 personer er det han jeg gikk bort og skravla med. Alltid positiv og aldri hverken dømmende eller nedlatende. Hvorfor måtte han dø nå liksom? Er det ingen fornuft bak noe her i verden? Hva gjør Gud? Er det slik at Han er så glad i noen folk at han rettogslett ikke klarer å la være å hente de hjem til seg? Vi har jo opplevd dette flere ganger. At de beste dør først altså..

Jeg vil også dø med sko på bena. Helst ski sko kanskje, men vil selvfølgelig ikke bli tatt av ras eller dø i en dustete skiulykke! Ikke før jeg blir veldig veldig gammel ihvertfall. Vil uansett ikke dø ung. Er vel egentlig ikke så veldig redd for det heller, hvis teorien stemmer så har jeg utsikter til å bli en real olding. Har en avtale med en kompis at hvis det ser ut som om jeg er i ferd med å sakte men sikkert svinne hen og bli grønnsak, så tar han meg med til et stupbratt og ekstremt rasfarlig område for deilig pudderkjøring! Jeg har hverken kone eller barn, ikke spessiellt oppofrende, og bruker sjelden tankekraft på andre mennesker. Lever etter prinsippet karre til meg mest mulig og gjøre minst mulig for det, så jeg kommer til å bli gammel ja... Kjempe gammel!

Jeg vil heller ikke begraves. Syns det er så kjiipt med begravelser. Enda kjiipere med gravplasser. Kirkegårder er noe av det kjiipeste jeg veit faktisk. Når man veit litt om historien rundt kirkegården i tillegg så blir det et fælt sted. At folk betalte seg til å ligge nærmere kirka for å ha større sjans om å slippe inn perleporten gjør tingene reint grusomt. At jorda liksom er "vigslet" og at DET liksom skal ha noe å si? Er det plutselig ikke nok det Jesus gjorde? Er vi alltid nødt til å hjelpe til selv. Vigsle litt her og der, sånn i tilfelle. Nai, jeg vil bli spredt utover fra en snøfyllt topp i sterk østavind! Så kan alle kjøre ski ned igjen etterpå. DET ville vært en god begravelse!

Men begravelsen til Helge var kjempefin. Veldig Jesus sentrert. Kona hans sang Bjørn Eidsvåg´s "Til alle tider" og jeg lover tilogmed KuleKnutsomgrinerenganghverttredjeår måtte på med solbrillene. Sist gang jeg gråt var i april. I fjord. Det var også en begravelse. Tor Ingar. Før det var siste gangen i 1998 tror jeg. Anders. Og alle de tohundreogfemtitusen begravelsene jeg har vært i i mellomstunder har jeg stort sett bare prøvd å følge med så godt som mulig og synge sangen min når sangen skal synges. Ikke det at jeg ikke syns det er trist at folk dør, men jeg er liksom mere interessert i livet! Det er kanskje nettopp derfor de tre nevnte begravelsene har rørt meg så voldsomt. De er alle tre noen av de største representantene for liv jeg har møtt her i verden. Det er naturlig at gamle folk dør. Trist å tenke på, men ikke trist nok til at jeg griner. Når folk på over 75 år blir beskrevet som "døde plutselig" i dødsanonsen er det noe galt. Samme hvor sprek du er så etter 75 år "dør du bare ikke plutselig!" Hvis jeg blir så gammel skal det stå "Døde som forventet" i annonsen. Syns derimot det er helt forferdelig at folk dør unge, og når det samtidig er de beste som parkerer skia i garasjen, ja da stiller jeg med solbriller...

Når alt kommer til alt er det livet, ikke døden, det handler om. Døden er ikkenoe den. Vi dør ikke, vi blir fratatt livet. For oss som tror vi samtidig blir gitt et nytt liv, er jo døden å betrakte som en gave. Utgang blir inngang! Vi går ikke bare ut av ei dør, vi går samtidig inn! "Herren skal bevare din utgang og din inngang" skrev David i salme 121. Jeg tror jeg skal se alle igjen, men jeg tror også på å leve livet enda mere ekstremt enn det jeg skjønner er mulig! Da mener jeg ikke ekstremt som i å gjøre dumme eller farlige ting, men å være ekstremt LEVENDE! Og er det noe møtet med døden gir meg, så er det viljen til å leve..!



Har lagt ved denne fine Nemi stripa som jeg syns passa bra! Kanskje litt utydelig, men hvis du trykker på den så åpner den seg i nytt bilde og da blir den fin skal du se!