WigWams hevn!! Del II

Har en liten historie som kan være litt morsom for de som har fulgt med på bloggen min ei stund. Hvis du ikke har det, kan du evt gå inn å lese fra oktober og stykket "WigWam`s hevn" først.

Som noen vet så har jeg vært i Alta i helga for å overvære en viss semifinale i Græmm Priks, samt ta litt ansvar for Alta´s ve og vel på nachspiel fronten. Det gikk som smurt, har hatt det veldig morro. Å overvære nok ei live sending av mgp er like spennende som alltid. Mine elskede favoritt damer Trine og Jorun gikk begge videre så det var akkurat som bestillt!! Hurra! Til oppvarming var det noen heavyrockere fra Østfold traktene som hadde den relativt takknemlige jobben med å bæille opp. Det gikk også veldig fint. Flinke tæll å speille dassa gutta dær æltså! Åsså er´n litt arti hænn Glæmm som´n hetter!
Det er, som du kanskje har skjønt, dem dette handler om.

Ble med som Jorun´s date og havna i en hotell-bar rundt et bord der noen av disse tøffinga satt! Jeg kunne jo ikke annet enn å nevne at bagen min var dypt savnet. Kunne heller ikke unngå å komme i skade for å beskylde WigWam for å ha tatt den.

Snakka vel og lenge med Flash om mitt store bag problem og min etterfølgende fortvilelse, og mine teorier om hvorfor nettopp DE hadde rota den med seg på bussen sin, idet Flash (som han faktisk heter og lyder blant sine venner, alle gutta i WigWam bruker faktisk konsekvent artistnavna sine, Flash, Glam, Teeny og Sporty!) utbryter: Vi har aldri fått med oss noen bag som tilhører noen andre! Eneste vi fant en bag på bussen full av dykkerutstyr en gang!! Det er det særeste vi har opplevd! Lurer på hvem i allverden som eier den! Hva i svarte skal man med det? Vi fant en bag, lurte "hvem eier denne?" Ingen selvfølgelig, vi åpna den og dro opp ei dykkermaske! Lo oss ihjel og satte den i garasjen til Teeny sammen med en råtten backdrop og ca ti tusen gamle WigWam t-sjorter i pappesker! Det er det eneste som står i den garasjen hans...


Åh, tenker jeg og spør totalt uten noe som helst slags form for skam og uten frykt for å bli ledd av og måtte bruke resten av kvelden, nachspielet og frokosten (som forøvrig jeg spiste før jeg la meg og de etter de sto opp) til å forklare meg: "Det skulle vel ikke tilfeldigvis være en sort Quicksilver bag?"