Kule Knut

Jeg, SuperKuleKnut?

2009-11-21T12:28:00.017+01:00

Det er over ett år siden sist jeg skrev et blogginnlegg, og jeg har fått masse kjeft, men jeg har helt ærlig ikke hatt noe å skrive. Eller det stemmer ikke helt, men alt jeg har hatt lyst til å skrive har vært så personlig, og tidvis noe dystert, så jeg har bare droppet hele greia. Ikke misforstå, jeg har det veldig fint om dagen jeg er veldig langt i fra å være en deprimert person, men ingen har utelukkende lyse tanker, så hvis jeg skulle gi de mørke tankene grobunn ved å skrive om de hadde jeg vært direkte dust. Man kaster som kjent ikke bensin på et bål hvis man ikke vil ha stoore flammer. Visdomsord fra Øverskreien.

Derfor tenkte jeg heller å skrive om en litt triviell hendelse som skjedde meg på vei hjem fra byen i natt.

Jo altså der, jeg var som kjent på vei hjem til hotellet mitt, for anledningen Thon Hotell spektrum for de som noterer. Hadde vært på jobb for deretter å bli påtvunget alkoholholdig drikk av dårlige venner på et høyst usømmelig og syndig utested i byen. Hadde jeg gått på kristent møte i stedet hadde nok ikke dette skjedd.

Jo altså, jeg går der da, aner fred og ingen fare, får en hyggelig sms fra en hyggelig kompis, (ja klokka var 5 om morran så du kan tenke deg hvor hyggelig den faktisk var) tenker svare, fisker opp telefonen og begynner å taste. Brått står det en diger kar rett foran meg og sier rare ord mens han gjør rare grimaser. Jeg er usikker på om det er artikulasjonen hans eller min hørsel det er noe galt med, men han prøver helt klart å si noe. Vips så snapper han mobilen ut av hånda mi og begynner å løpe! Frekkeste mannen! Han er en TYV! Har du hørt på makan??

Som den vaskeekte superhelt jeg er så roper jeg med min kraftigste stemme (og den kan være ganske kraftig skal jeg love deg) "HEI DU DER!! KOM TILBAKE MED MOBILEN MIN!!! DIN TYV!! STOPP TYVEN!!" og lignende setninger med utropstegn bak. (i våre dager har det gått inflasjon i utropstegn, så hvis man virkelig skal markere at noe ropes så holder det ikke med ett, man må minst bruke to tre, eller gjerne enda flere)

Jeg veit ikke hva som skjedde, men jeg tror skurken (som jeg nå i ettertid mistenker at faktisk hadde sånn b-gjengen bind foran øynene) ble så overrasket av de kraftige lydene jeg lagde at han måtte snu seg og se hva det var som faktisk skjedde. Den som har prøvd å løpe i toppfart mens han samtidig snur seg for å se bakover, veit akkurat hvor vanskelig det kan være og hvor fort gjort det er å gå på snørra. Hvis man i tillegg er en klomsete b-gjengenskurk og det samtidig kommer en fortauskant susende byr det brått på utfordrende utfordringer. I allefall, fyren KLASK i bakken og mobilen min skvatt bortover og jeg, som den vaskeekte superhelten jeg fortsatt er, går bort og plukker opp mobilen min mens jeg roper til den stakkars misslykkede kriminelle som ligger der og ynker seg og blør "håper det gjorde JÆÆVLA vondt!!! Din forbanna DUSTEMIKKEL!!!" Et språk og en oppførsel en superhelt verdig!

Hvis jeg hadde gått på kristent møte i stedet for på byen hadde sikkert det samme skjedd, men der er mulig jeg hadde brukt et litt penere språk. Uansett, hadde jeg aldri vært på kristent møte hadde jeg kanskje takket for bekjentskapet med å sparke en liggende mann i trynet, men det gjorde jeg da altså ikke. Han fikk sin selvpåførte straff og jeg tror han fikk skikkelig vondt. Ikke mye barmhjertig samaritanaktig av meg å la en blødende mann ligge igjen på gata, men jeg tenkte at her er det om å gjøre å komme seg kjapt unna for å unngå trøbbel og da jeg var et kvartal borte så jeg han fikk hjelp av to kompiser som stabla han sånn halvveis opp på beina igjen. Jeg tror han fikk skikkelig vondt, mobilen min har i allefall fått noen meeeget stygge skraper og hvis han har sånne på kroppen sin så er det nok ikke en deilig formiddag for han i dag.

Jeg håper uansett han ble skikkelig redd for at jeg skulle sparke han i trynet eller gjøre værre ting mot han. Håper han fikk seg en lærepenge. Tvilsomt, men det kan jo hende dette var avslutningen på hans kriminelle løpebane? Jeg velger å tro det. Morro var det i allefall ikke for han, men jeg tror det gikk bra.

Men han kan angre seg, dumme skurken, og jeg, jeg er en supertøff suuuperhelt!!

Jeg gikk selvfølgelig rett på hotellrommet mitt og oppdaterte facebook statusen min til: KuleKnut føler seg litt som en superhelt, og superkraften min er å brøle så høyt at vinduene vibererer og skurkene faller omkull og blir uskadeliggjort...

Gone to soon...

2009-06-26T04:25:00.003+02:00

Dette var bare utrolig trist...

Ungkarssorg

2007-09-04T13:16:00.002+02:00

Kom til å tenke på denne sangen her av kanskje verdens beste dikter. Den forandrer ingenting men jeg smiler da iallefall når jeg leser den.

Je hadde ei jinte som je var så glad i
Vi brukte å møtes på vægom i blant
Å hadde je blund på et øvve i mai
Så skar du få klokke og lommbok i pant
Je stolte på jinta som presten på blåna
Å hadde hu sagt det var folk oppå måna
Så hadde je trudd det var sænt.

Så var det en kvæll at vi gikk der å tala
Og jinta var rolig og je var så glad
Da kom det en fleipete kar i frå dala
På blank lakkert sykkel som bremse å sa
Så sleng deg på stanga og bli med på festen
Det var som om hjertet mitt sprakk under vesten
Da jinta klauv opp og sa ja

Jeg tenkte på mangt der je sto att å gafte
Je bau fram et hjerte så hett som ei glo
Hæn bau fram en sykkel og hjertet mitt tafte
Je sture og fækk itte lævandes ro
Jeg tenkte så hardt at je hørte det knaka
Je åt itte mat og vart tynn som en staka
Men plutselig kom je på no

Je sa ått meg sjøl det er du som har skylda
Du går her og græt så du snart itte ser
Så kjøfte je sykkel og slo meg på fylla
Å dænse og drakk som en stor kavaler
For kvinnfolk er kvinnfolk og kænn itte tenkje
Dom ligner på skjøra og tæk det som blenkje
Og har itte tanke for mer

Så var det en kvæld je fækk sjå dom i svinga
Og hæn hadde punktert og jinta var kjei
Men je hadde sykkel med luft nok i ringa
Og navbrems og bjelle og hatten på snei
Så sleng deg på stånga, sa je, skar vi aka
Det var som om hjertet mitt fraus og vart klaka
Da jinta såg ned og sa nei

Å nå vil je slutte det var ittno mere
Det kjæm ut på ett om du tenkjer hæll ei
Det nytter deg æiller å filosofere
På åffer et kvinnfolk tæk ændre enn deg
Men er du litt hælvrar og går att å hangler
Og fremdeles trur det er´n sykkel du mangler
Så kæn du få kjøft en ta meg!

Hvordan komme seg videre?

2008-11-11T21:58:00.008+01:00

Det er sjelden jeg setter meg ned for å skrive uten å ha en ide og et mål med det jeg skriver. Nå har jeg bare en overskrift. Hvordan komme seg videre?

Jeg leste igjennom bloggen min fra et år tilbake her om dagen "udyktig i kjærlighet" og fant den igjen omtrent akkurat der jeg forlot den. Det var skrevet omtrent sånn jeg husket og det var ingen store overraskelser i teksten.

Mye har skjedd i livet mitt på disse 15 mnd, men mye gjenstår også. Jeg har ikke lest den posten siden jeg skrev den, alt for deprimerende, og jeg har prøvd å ha et annet fokus. Jeg sier prøvd fordi ikke alle vil være enig i at jeg har fått det til, men jeg er egntlig ganske stolt av meg selv sjøl om ting selvfølgelig kunne vært helt anderledes.

Alt er egentlig helt topp men når man kommer til sakens kjærne så har ikke ting flyttet seg en millimeter. Tingenes tillstand er nøyaktig de samme som sist, jeg er faktisk enda lenger unna målet enn noen gang. Sånn rent objektivt sett ser vel egentlig ting enda mere håpløse ut enn før, men den store forskjellen ligger i hodet. Jeg bestemmer selv hvordan jeg ser på ting og ikke. Fra et menneskelig ståsted kan ting virke håpløst, teoretisk sett sjanseløst, men fra Guds perspektiv er det ikke lenger unna enn et mirakel. Og vi tror vel på mirakler gjør vi ikke?

Min verden har ikke forandret seg så mye, alt rundt meg er sånn nogen lunde som før, men hodet mitt har vært igjennom ei kjøttkværn av et tankehelvete som ikke ligner grisen. Jeg har vært så langt nede at jeg ikke har hatt lyst til å leve, men jeg har også fått se den fantastiske stjernehimmelen som åpenbarer seg kun når det er aller aller mørkest og kaldest midt på natta.

Hvordan gå videre er den overskriften jeg prøver å skrive litt om, koden jeg har prøvd å knekke fra den dagen krasjlandingen var et faktum. Jeg hakke peiling egentlig og jeg skriver bare på måfå, automatskrift fra en gammel helgen som ikke har fått fred, eller bare et håpløst forsøk på å sette ord på og sortere det jeg ikke har skjønt noe av.

Jeg skjønner ikke noe av det, men jeg kan allikevel fortelle deg akkurat hvordan det er. Alt er som før, men alt er helt anderledes. Kanskje det er dette som er å bli voksen?

I allefall, jeg er stort sett glad nå, friskmeldt, den tunge tida er over. Selv om de vanskelige spørsmåla fortsatt henger som en tung regnværssky over hodet mitt ser jeg sola rundt meg på alle kanter. Regnet er bare meldt lokalt og nå ser jeg atter slike fjell og daler, vidder hvite av snø, fjell som skal klatres og renner som skal kjøres.

Det er vel det det handler om, skifte fokus. Det som er dritt vil alltid være dritt, men vi velger selv hvor vi planter støvlene våre. Noen ganger er vi så langt nede i søla at vi trenger drahjelp for å komme opp igjen. Noen ganger er vi så innsausa av møkk at vi trenger en brannslange for å spyles reine. Men vi må selv ville det, være interessert i å se mulighetene, alle de gode tinga rundt oss og ikke minst klare å glede seg over de.

Kanskje jeg har funnet meningen med livet da? Tenke positivt tross alt. Nei, jeg mener selvfølgelig tenke positivt på grunn av alt!

bildene har jeg forresten tatt på Kilimanjaro

Veien

2008-10-18T20:54:00.006+02:00

Det er så lett å gå seg vill, så lett å glemme målet der hvor mørke skygger rår.
Når det er tungt å være til, så vet jeg at du alltid er en venn som helt forstår.
For du skjenker meg nåde der hvor skammen fikk råde, jeg lever i din kjærlighet.

Du er det eneste jeg har som holder og som bærer.
I din omsorg får jeg bo når det er tomt for rette svar, når meninger fortærer mine lengsler og min tro.
Men du skjenker meg nåde der hvor skammen fikk råde, jeg lever i din kjærlighet.

Det finnes en vei jeg kan gå.
Det går en bro som fører over opprørt hav, i lyset fra en åpen grav.
En vei som fører meg dit hvor jeg kan få se og tro!

Du vil for alltid være der! Du vandrer ved min side opp hver bakke, i hver krok.
Da du lå bøyd på dine knær, fikk kjempe – du fikk lide da du mine synder tok.
For du skjenker meg nåde der hvor skammen fikk råde, jeg lever i din kjærlighet

Det finnes en vei jeg kan gå.
Det går en bro som fører over opprørt hav, i lyset fra en åpen grav.
En vei som fører meg dit hvor jeg kan få se og tro!

Jon Lotterud

Synd i vigslede rom.

2008-09-13T04:32:00.004+02:00

Jeg skrev et lengre innlegg i en debatt på en annens blogg i natt og syns det egentlig fortjener en ny bloggpost hos meg. Den originale tråden heter "synd i vigslede rom" og omhandlet vigselen av et homofilt par i Oslo i disse dager. Jeg siterer fra komentarer til den originale posten, men ingen direkte fra den. Den originale posten gav meg ikke noe inspirasjon der og da, men Geir Runes kommentar om hvor ugudelig vårt sammfunn har blitt og Karins kommentar som er delvis sitert i teksten spisset tematikken for meg og dette ble min kommentar:

Hei Geir Rune, jeg veit litt om hvor tynnslitt moralen i vårt ugudelige samfunn er, jeg kjenner undgommene som går rotløse rundt i byen vår og sniffer toalettrens fordi de har ingen grunn til å gjøre noe annet enn å blåse vekk hjernen sin. Vi lever i en verden fyllt av håpløshet, håpløshet fordi de ikke har håp. De har ikke håp fordi håpet har blitt stjælt fra de. Håpet er en person med et navn, Jesus, og han har blitt sjult bak en religion når det egentlig handler om et forhold.

Vi kan ikke skylde det på at to personer som elsker hverandre ønsker å leve sammen, tvert i mot, vi må gå i oss selv og spørre hvorfor vi har gjort kristendommen til en hard religion og holdt budskapet om Jesus skjult for disse menneskene bak lover og regler som ikke finner fornuft i det livet folk lever i vårt land i dag. Disse holdningne er med på å stenge for evangeliet om Kristus og budskapet om at Så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn den enbårne for at hver den som tror på han ikke skal gå fortapt men ha evig liv.

Ja, jeg veit vi har diskutert dette før og at vi ikke blir enige, men ikke si at samfunnet vårt er ugudelig på grunn av at to som elsker hverandre ønsker å leve rent når de holdninger dere fronter må ta hovedskylda for det elendet vi har havna opp i.

Karin skriver nej och nej, hur kan detta galna tilltag få ske? og videre at vi skal få klamre oss fast til han.
Jeg tror nok Karin er fullstendig trygg og ikke trenger å klamer seg noe mere fast til han enn hun gjorde før dette paret ble viet. Det ville i såfall overrasket meg stort om det var et personlig problem for henne. Tviler på at Karin kjenner disse menneskene, går i denne kirken fast eller i det heletatt kom til å treffe de noen gang, og om hun gjorde det, tviler jeg også på at det møtet ville vært så traumatisk at hun måtte klamre seg ekstra fast til Herren etterpå.

DERIMOT, de som skyter heroin på kirketrappa utafor, de som i desperasjon tar sitt eget liv, de som ikke finner grunn til å leve, de som har mistet alt og som sitter i stummende mørke, kanskje bare med ei flaske brennevin eller en boks piller å støtte seg til, DE TRENGER å klamer seg til Han! Men vi har skjult budskapet om Jesu godhet så godt i diskusjoner om homofili, kvinnelige prester, tolking av skrift, bygging av hus og alt mulig anna dritt at det er beint fram umulig å vende oss mot han å skimte den uendelige kjærligheten Gud har for oss igjennom den ugjennomtrengelige tåka av religiøsitet som ligger kapslet rundt planeten vår.

Folk i dette landet er desperate. Vi står hjelpesløst og ser på at folk ødelegger livene sine. Alt jeg prøver er å synge budskapet om en god Gud. Det er det eneste jeg kan gjøre. Prøve å gi folk et håp. Et håp om en Gud som elsker og som vil oss godt! Men buskapet vil ikke igjennom for erfaringene folk har fra menneskene rundt den Gud vi snakker om er av en slik karakter at de heller vil snu ryggen til hele evigheten enn å treffe noen av oss igjen. Vår oppgave er å tenne lys, ikke forbanne mørket! Hva er det dere driver med? Det er ikke lystenning i allefall.

Det Jesus har gjort for meg har han gjort for alle, og alle har fortjent å oppleve det samme. Hvem er jeg til å skulle kunne stå i veien for folks forhold til Skaperen? Når fikk jeg de rettighetene? Når ble det min oppgave å fortelle folk hva som er rett og galt, synd og ikke?

Våre oppgaver er tydelig beskrevet i den Bibelen dere hevder å følge bokstavtro, og det er ikke til å missforstå; vi skal fortelle om Jesus, hva Han gjorde for oss og hvorfor, fordi han elsker oss.

Svaret på det siste spørsmålet jeg stillte ovenfor ble plutselig besvart, og svaret er "akkurat nå". Har aldri før i hele mitt liv sagt noe sånt og aldri før følt det som min oppgave å direkte irettesette noen, men når jeg ser den urett dere begår og den regeltåka forvalterene av Jesu budskap går rundt i kan jeg ikke la være å si det så kraftig som jeg gjør.

Seriøst, dere må omvend dere fra disse grusomme holdningene, fordømmelsen og religiøsiteten, for de fører folk rett i avgrunnen. Det er ingen av oss i vårt distrikt som kan skryte på oss noe særlig suksess i vår virksomhet allikevel så vi kan likegodt stake ut ny kurs. Gå for kjærligheten foran reglene. Jesus døde nettopp for akkurat det.

Kong Kirk!

2008-09-09T03:32:00.005+02:00

Må nesten bare notere meg denne datoen i historien, da jeg hørte Kirk Franklin på Sentrum Scene i Oslo. Kan ikke huske å ha opplevd noe lignende siden Lauryn Hill i Spektrum i 99. En konsert som til dags dato står som den beste jeg har vært på noen sinne og antagelig aldri kommer til å overgås, men i dag altså, Kirk Franklin.

Har alltid lurt på hvilken konsert i mitt liv som kommer på andre plass. Var det Metallica på Roskilde i 2003? Kanskje, men nai, ikke helt, men pokker så fett det var. Var det Bjørk på samme festival? Eller The Cardigans? Mulig, mulig.. Kanskje Eminem på Marshall Mathers turneen? Eller Beasty Boys på rund scene? Pink? Chilipeppers? Lille juleaften på Frimann kafe med Nickles and Dimes kommer jeg aldri til å glemme. Alicia Keys her for noen måneder siden topper alt jeg har hørt av koringer ever liksom, så den går jo langt utta på det meste, for ikke å snakke om Stevie Wonder på Molde Jazz! Oii oioi, stort, stort, stooort!! Eller var det kanske Crouch på skjærgårds i 2007, ja faktisk antagelig var det den, helt til i dag, da er plassen opptatt. Kirk Franklin, Sentrum Scene, september 2008 er den nest beste konserten jeg har vært på i hele mitt liv.

Den rykker antageligvis opp på førsteplass hvis vi snakker rangering av den mest betydningsfulle, men det veit vi ikke før det har gått ei stund...

Og til alle som gikk glipp av Lauryn i 99 kan jeg bare si stakkars dere, hu får vi aldri tilbake i det moduset, men det er helt greit, det er ingen ting å sørge over så lenge du fikk med deg Kirk Franklin på Sentrum Scene i 2008.

Om å henge seg opp bitte litt...

2007-04-07T18:02:00.001+02:00

Evnen til å bli engasjert er en god egenskap. Derimot å henge seg opp i enktelte ting er kanskje ikke alltid like bra. Hvis du er overivrig i tillegg kan det bli skummelt og hvis det kombineres med usikkerhet og en følelse av at "jeg får ikke hjulpet til nok" er du fort ute å kjøre. Er det samtidig et felt du faktisk sitter med kompetanse på kan det fort bli vanskelig å holde tunga rett i munnen. For eksempel da en kompis av meg skulle kjøpe seg el-piano her forleden pika alle potmeterene mine 11 og setningen "hjelpe deg" fikk en helt ny betydning, nærmere setningen "plage deg".

Jeg tråla internett, var innom butikken, øh butikkENE og søkte tilbud og info, med og uten denne kompisen på slep. "Her skal det kjøpes piano" og dette er det JEG som virkelig kan og nå er vi inne på mitt felt. Lange samtaler med de lokale keyboard heltene førte til utvidet kompetanse om de nyeste modellene kontra de eldre og hva som skjedde i prisverdenen både på bruktmarkedet, butikkmarkede OG i sponsverden som gjenkjøp av pianoer som en gang var solgt som spons og hvor hardt de forskjelllige pianistene hadde spillt på de samt hvilke låter de hadde spillt og under hvilke shov og plater de var brukt på. Jeg maste så forferdelig at han kompisen som egentlig skulle ha piano tilslutt var så drittlei at han bare dreit i hel greia. Jeg tok rett og slett gleden fra hele opplegget og siden det pianoet han først hadde sett på ikke var bra nok for meg så kunne det egentlig være det samme. Ikke det at jeg merka noe til det, jeg har som sagt en tendens til å henge meg opp og da får jeg skylapper og ser ikke noe anna i hele verden. En verden som er et lykkelig sted å være for lille Knut hvis han kan få lov til å hjelpe noen med å kjøpe feks piano, kjørefortinedoverbakke-ski eller machintosh computere.

Det som skjer er at jeg for ei drøy kue siden fant en pent brukt Yamaha P150 på Finn.no. Mitt drømmepiano. Mannen påsto at det aldri hadde vært på veien og at det foruten å se helt ut som nytt og var like godt som nytt. Meget velholdt og uten skam og lyte. Prisen fikk jeg deala til 7000,- som jeg syntes sjøl hørtes fornuftig ut. Selvfølgelig syns jo alle andre jeg skjekka med at prisen var ok. Jeg spurte tilogmed keyboard selgeren i butikken og han var også enig i prisen. Det pianoet kompisen min først hadde sett på var et nytt Roland til rundt 10000,- så dette måtte jo være perfekt syns jeg. Få et mye bedre piano til en lavere pris.

Kunne sagt mye mere om akkurat dette, men det blir en lang og uinteressant historie. Poenget er at jeg hadde lagt hele min sjel i å skaffe denne gutten et bra piano (etter min standar seff) til en bra pris. Ta ibruk alle mine kontakter og all min kompetanse for å forhindre et lite gjennomtenkt impulskjøp. Så skjer det jo selvfølgelig, dagen før vi skal se på dette berømmelige verket får jeg en sms som følger nøyaktig gjengitt i sin helhet: "Hehey! Åssen går det? Gjett hva? Jeg kjøpte meg piano i sta. Kom i snakk med en nabo som skulle selge et litt gammelt roland-piano. Han hadde fiksa og malt det selv, så det var unikt da! Og betalte bare 23.000 for det. Hurra!!"

Jeg kan ikke helt huske hva jeg tenkte men det var noe sånnt som "kjære Gud i Himmelen! Hva i allverden har han gjort nå? Er han helt komplett dust i hue eller har han tatt dop eller hva er det som skjer?"

Jeg fant fram nr hans på telefonen og skulle til å ringe men ombestemte meg i siste øyeblikk. Jeg KUNNE ikke kjefte på han. Måtte uansett bare være støttende og si "fint piano" og "flinke gutten som kan å handle sjøl!". Hvis jeg slakta kjøpet hans og kalte pianoet ei søppeldynge ville jeg jo ødelegge hele moroa og lysten til å faktisk spille på det ville forsvinne allerede før ledningen var i veggen. Husker samme engasjementet da han skulle kjøpe klatresko og ikke minst SKI! Han har jo aldri fått kjøpt seg ski fordi jeg styrer så voldsomt! Nei, lot det gå ti minutter for å la det værste sjokket legge seg før jeg løfta håndtaket for å "slå av en prat". Samtalen utartet seg omtrent som følger:

Knut: Heisann!
Chris: Hoppsann!
Knut: Står til? Formen er bra?
Chris: Ja, her går det fint. Og du?
Knut: Joa, er på jobb jeg veit du. Og du? Piano hørte jeg?
Chris: Ja, sinnsykt fett da! Jeg bare slo til jeg! Helt genialt!
Knut: Åh, så kult da! Gratulere. Hva slags piano var det sa du?
Chris: Kjøpt av naboen! Han har malt det selv da! Det er bare så kult! Helt unikt liksom!
Knut: Å ja. fett. Hva slags farger?
Chris: Øhm, blått og svart. Det heter Roland.
Knut: Ok, veit du mere hva det heter? Hva slags navn UTOVER Roland liksom?
Chris: Øh, nei, hakke peiling jeg. Hvor står det hen?
Knut: Bak! Eller under kanskje... Sjekka du hvor mye det er verdt? Hvor mye hadde han kjøpt det nytt for da?
Chris: Hakke peiling, bare slo til jeg. Dritfett! Nå har jeg piano! Hurra!
Knut: Så du sjekka ikke bruktprisen på det engang?
Chris: Nei, hvorfor skulle jeg det? Skal ikke selge dette jeg. Skal bare spille på det jeg.
Knut: Så det er ikke så farlig hvor mye det er verdt?
Chris: Nei, hvorfor er det det? Nå har jeg endelig fått meg piano og det er jo det viktigste!
Knut: Ja, men hvordan ser det ut da?
Chris: Hmm.... det er liksom ikke fullt opp med tangenter liksom. Det er nok ikke like mange tangenter som på et ordentlig piano. Men det gjør ikke noe. Er kanskje liksom mere som et keyboard tror jeg...
Knut: Åh...
--pause--
Knut: ...og du er helt sikker på at du ikke vet hva mere det heter enn Roland?
Chris: Ja, har ikke sett noe anna navn på det jeg... Syns du forresten dette var en dårlig april-spøk egentlig?
Knut: Vel, helt ærlig? Ganske ondskapsfull.

Hvordan det gikk tilslutt? Jo pianoet ble solgt til noen andre før vi rakk å reagere...

Arnfinn

2008-05-21T13:05:00.006+02:00

Annbefaler alle å lese Aftenbladet der det i dag er trykket et intervju med kompis av meg. Det kan virke overdrevet det som står her, men jeg oppfatter det helt nøkternt og at det er helt riktig det som står.

www.aftenbladet.no/livssyn

Du er en helt og jeg er stolt av deg Arnfinn. Sterkt gjort.

Om tilgivelse

2008-04-11T13:45:00.005+02:00

Jeg trenger tilgivelse.
I dag har jeg brutt ett prinsipp. Au au au, jeg gjorde en feil, jeg ble mere engasjert enn jeg skulle og hissa meg opp et brått sekund, lot det vare akkurat lenge nok til at jeg fikk skrevet en tekstmelding, tenkt meg om, vist den frem til en venn og sagt "det har han fortjent" for å få enige nikk, tenkt meg om en gang til, og sende den.

Dumt. Jeg har som mål her i livet å være en fredsskaper og ikke en opphisser, men hadde stått å tenkt på saken, sto faktisk og gira meg litt opp, vurderte det frem og tilbake, analyserte situasjonen og kjente jeg ble opprørt inni meg. Akkurat da kom invitasjonen inn i lomma mi, det banka på og jeg kjente vibrasjonen i høyre fremlomme som vanligvis indikerer at jeg får en hyggelig hilsen fra en god venn, eller kanskje aller hels det jeg ønska meg akkurat da, en hilsen fra en spesiell venn. Neida, det var nok ikke fra en spesiell venn, det var fra et navn jeg ikke kjente igjen i farta, og et budskap jeg alldeles ikke ville høre. Det gikk som så:

"Hei! Er du klar for å gå i marsj for ekteskapet? Lørdag 12. april kl 13.00 er det duket for folkemarsj fra Universitetsplassen i Oslo. Sammen for ekteskapet er mottoet. Jeg skal gå og håper også at du vil gå! Ta gjerne kontakt hvis du lurer på noe eller se www.jatilekteskapet.no"

og her er det jeg svarte:

"Altså, jeg kan ikke den dagen, jeg har bursdag, samtidig som jeg tror dere begår en stor, stor feil! Vi må vise hvem Jesus er og dette er å vise religionen kristendom med alle dens menneskeskapte lover og regler. Desverre, dette er ikke bra... IKKE IKKE IKKE bra! Folk går fortapt på grunn av sånnt tull! Seriøst...!

Au, au, au, noen ganger skulle man ønske det var to timers delay på sms og at man kunne dra i nødbremsen lenge etter den var sendt, sånn er det desverre ikke. Når jeg leser det jeg har skrevet blir jeg skikkelig flau, javisst kan jeg stå for innholdet, men måten det er gjort på er helt elendig og bærer preg av affekt. Ikke bra, ikke kult, og ikke kuleknut, nei her har vi SureKnut.

Da jeg gikk nøyere etter i sømmene fant jeg ut at vedkommende som sendte meg meldingen var en ung kristenrocker på kanskje rundt 20, ung og radikal som vil "gjøre noe for Jesus" og tror at dette er en bra ting. Han gjør det selvfølgelig i beste mening han, som det fleste andre kristne som har blitt lurt til å gå i det toget på lørdag. God stemning, bønnemøte på bussen og felleskap med andre kristne er gode ingredienser som kan gjøre en sånn markering til en flott opplevelse. Det burde vært nok, men det stopper desverre ikke der. Problemet er at mange av de som går der vet ikke hva de gjør, og de som ikke vet hva de gjør bør tilgis og ikke angripes. Kan ikke annet enn å beklage.

Så herved er KuleKnut offisiellt på banen igjen, SureKnut er død og begravet og han er nå ute for å tilgi disse menneskene som gjør bursdagen min til en flaggdag for å hedre ekteskapet med samtidig markere at noen type menneskers kjærlighet ikke er like verdifull og umulig kan være gitt av Gud.

Jeg vil også tilgi de for å delta i en markering de tror vil gjøre noe godt for samfunnet vårt mens sannheten er at det bare er Guds nåde og kreativitet som kan vende dette om til frelse for sjeler når det etter all sansynlighet kun vil føre folk flest enda lengre bort fra kristendommen og da samtidig vil være med på å sette enda flere mennesker opp mot Jesus og skape enda større avstand til han som egentlig bare er ute etter å velsigne og gi gode gaver.

Jeg vil tilgi de for indirekte å sende ut signaler om at Gud, Skaperen, egentlig er ufullkommen og har feilet da han lagde oss og at den kjærligheten han har lagt ned i oss kun gjelder for de som blir forelsket i riktig person. Riktig etter den standarden menneskene har satt for oss i vår kultur, i vår tid.

Jeg vil også prøve så langt det er mulig å tilgi de for å spre løgnen om en inkompetent og ond Gud som hater oss og sitter i Himmelen og styrer oss som en sadistisk despot der han gir oss kjærlighet som er den beste gaven man kan få, for så å fortelle noen enkeltindivider at "Uups, din kjærlighet var visst feil gitt, beklager, ikke noe å gjøra med det, sorry, du må nok bare leve uten kjærlighet du"

Vil tilgi de for å fortelle at Guds Levende Ord er bokstaver i en bok de bruker på den måten som Paulus så fint beskriver er "bokstaven som slår ihjel" når Guds Levende Ord egentlig er Den Levende Jesus som bor inne i oss og alt som kan åndes og lever som priser Han! Som Johannes beskriver så fantastisk: "I begynnelsen var Ordet, Ordet var hos Gud og Ordet var Gud! Så ble Ordet menneske og så videre... Ordet er det englene sang på marken "Fred over Jorden" som var en glede for hele folket! Ordet er "Salige visshet, Jesus er MIN!" Ordet fra Gud er "Hei du, jeg elsker deg og vil du skal ha det fantastisk!" og ikke "jeg hater deg og vil du skal ha det grusomt".

Men mest av alt skulle jeg ønske jeg klarte å tilgi dere for å ta troen bort fra mannen i gata. Dere ser det kanskje ikke selv, men ved å gjøre dere til Guds stedfortredere her på jorden setter man deg selv i en posisjon mellom andre mennesker og Gud og er dermed plutselig ansvarlig for hva Gud komuniserer til menneskene. Når Gud sjøl taler direkte til oss blir han overdøvet av mennesker som skriker "Gud har sagt!" og da kommer det fort en djevel som sier "du hørte hva Gud sa!" eller som vanlig "har Gud virkelig sagt?" og ingen hører lenger på hva Gud virkelig sa...

Tilslutt kommer det som kanskje er det vanskeligste å tilgi for, men jeg skal gjøre et forsøk. Gud, tilgi de for å legge en ekstra sten til byrden denne helga for de som gjemmer seg rundt i landet vårt og sliter alvorlig med disse tingene. De unge, kristne som har kjent dragningen mot det samme kjønn og som er i alvorlig trøbbel. De som ikke kan "si det", de som ikke kan "leve med det" de som heller ikke kan "fjerne det". De som da etterhvert må fjerne seg selv og som da i alt for mange tilfeller ikke finner andre utveier enn å ta sitt eget liv. Gud tilgi de for de vet ikke hva de gjør.

Men nå gjør jeg det igjen, om jeg mener hvert ord så bruker jeg jo min "tilgivelses tirade" her på bloggen til å spre eder og galle og kritisere på det groveste. Kan hende min tilgivelse ikke er så tilgivende allikevel, men bare en selvrettferdigjørende måte å spre dritt om denne idiotiske marsjen. Uansett er det sånn at jeg iallefall skulle ønske jeg kunne tilgi oppriktig... Jeg trenger tilgivelse.

Uansett, et par timer senere sendte jeg han en sms der jeg unnskyldte min oppfarende språkbruk, ba om tilgivelse og ba han på kaffe for å høre hva han hadde å si om saken og diskutere det i siviliserte former. Han takket ja.

Udyktig i kjærlighet

2007-08-10T04:24:00.001+02:00

For noen er det sånn at kjærlighet gir deg vinger, man svever på en gyllenrød sky og lukter tutti frutti, for andre er det kræsjlanding i en møkkete bakgård og et ublidt møte med asfalten. For noen finnes det et livslangt forhold som er stabilt og godt, med barn, jobb, hus, stasjonsvogn, pensjon og happy ever after. Klart, de har kriseperioder og kjipe ting, men de klarer seg igjennom det sammen. De har vært ute i stormen før. For andre er det singellivet som er det stabile og regnværsdagene kommer den dagen de blir forelsket. For noen er kjærligheten lykken, for andre er den forbannelsen. Gjett hvordan det står til med meg?

"Det ordner seg nok" sier de alle. "Dette er bare en fase skjønner du. Dette går over! En dag skal du se tilbake på dette og le! Haha! Så dumt jeg tenkte den gangen kommer du til å si!"

Ja, så dum er jeg nå. Det er ofte lykkelige folk som snakker slik. Folk som lever et harmonisk liv med både seg selv og partneren sin. Det er gjerne folk som tidligere var allierte i kampen mot ensomheten, men som nå sier "når JEG fikk det til, da er det håp for deg også!" Andre sier det for å glemme sin egen ulykke, de er like på trynet som meg og argumentene sitter langt fremme. Orda kommer fra folk som enten prøver å overbevise seg selv om at de har rett eller prøver å glemme hvordan de hadde det før. Benektelse er det uansett.

Kanskje det skal være trøst? Mulig det er ment sånn, men det funker ikke. Trøst er det eneste man ønsker, men desverre så er du feil person. Det finnes ingen som ikke er feil person til å trøste. Det finnes mange former for trøst, men samme hva slags trøst man får blir det bare tommhet og vås. Det er bare en person man vil trøstes av, men den personen er borte, ute og forsvunnet. Den personen eksisterer ikke lenger og kommer mest sannsynlig ikke til å eksistere for deg noen gang mer. Ihvertfall ikke på samme måte. Du er alene! Igjen...

"Ja, slapp av, vi har alle blitt dumpa en gang. Du kommer deg over det! Gå ut! Finn på noe gøy! Heng med venner! Reis til utlandet! Drikk deg full! Gå på sjekker´n! Finn ei dame! Kjør på og glem det gamle! Spill musikk, skriv musikk, hør på musikk! Dans og vær glad! Kjør ski! Klatre i fjell! Balanser på et rekkverk! Vær oppe hele natta! Gå på line over en bekk! Gå på sirkus og se en diger Indisk elefant som gjør rare kunster med snabelen sin! Kjør deg en lang biltur! Se en god film! Spis masse sjokolade! Du glemmer dette fort! Dette var jo egentlig ikke noe bra for deg! Du har det mye bedre uten! Er ikke du en sånn en som digger singellivet da? Fri og frank? Trodde det var deg jeg liksom? Ungkar og spellemann!"

Eller:

"Døh, seriøst! Du er verdens kjekkeste gutt! Du har alt! Du er pen! Du er smart! Du kan synge! Folk elsker deg! Du trenger da virkelig ikke slite fælt med å finne deg noen? Jeg veit om hundre damer som sikkelet bare renner på hvis jeg nevner navnet ditt! Hundre karer også for den saks skyld! Du kan praktisk talt få hvem du vil! Vestopplands mest atteraktive ungkar! De står i kø helt ned til Skreia!"

Hadde det bare ikke vært for kjærligheten. Hadde det bare ikke vært for at jeg er glad i noen. Hadde det bare ikke vært for at jeg ikke er interessert i noe av det folk lokker med når de prøver å få meg i bedre humør. Hadde det bare ikke vært for at jeg for n´te gang havner opp i samme uføret. Hver gang, samma møkka, men hver gang, værre.

Hadde det bare ikke vært for at alt anna blir uvesentlig hvis jeg ikke får oppleve å kjenne varmen fra den jeg elsker en eneste gang til. Hadde det bare ikke vært for kjærligheten skulle jeg gjort alt det overnevnte og vært lykkelig, men nå betyr det plutselig ingenting. Har jo da gjort mange av de overnevnte aktiviteter, inkludert det med elefanten, men uten nevneverdig resultater. Klarer ikke engang finne gleden i de tinga jeg sverget på at et fremtidig forhold aldri skulle ta fra meg. Men det får være, jeg gidder heller ikke kjempe som en desperat flue mot et vindu. Å miste den du er mest glad i her på planeten er rimelig altoverskyggende, og hvis du nok en gang i begynner å kjenne den lille eimen av tutti frutti kan du banne på at det snart smeller igjen. Selvfølgelig hardere enn noen gang, og du begynner etterhvert å lure på hvorfor du ikke er i stand til å elske, og ikke om.

Du er faktisk erklært udyktig i kjærlighet og spørsmålet er bare hvorfor...

"Tiden leger alle sår" juger de, men det hjelper ikke mens man venter. Veit ikke hvor mange flere sånne runder jeg gidder å være med på, hvor mange det er meininga man skal tåle. Jeg blir selvfølgelig mer og mer redd for å forelske meg og etter forrige gang så erklærte jeg høyt og hellig at dette skulle aldri skje igjen. Veit neimen ikke hva jeg skal deklamere slags lovnader denne gangen. Jeg tror vel kanskje det er mer sånn at hvis jeg forelsker meg igjen skal jeg være glad. Klart, da vil jo også jeg se tilbake på dette og si "nei så dum jeg var den gangen", men nå har jeg iallefall skrevet det ned slik at jeg slipper å glemme det...

Drømmen om Lauryn!

2007-07-22T10:29:00.000+02:00

Hu står øverst på drømmelista mi!

Hu er den eneste jeg hadde svart et umiddelbart ja, uten å tenke meg om, hvis a hadde ringt en dag å spurt om jeg ville gifte meg med a!

Hu er kanskje den viktigste enkelpersonene her på planeten som har bidratt til at jeg fortsatt orker å jobbe med musikk!

Når du tror alt er mørkt og hele verden har sviktet, har venta i timesvis, måttet høre på surving og piping, strømstans og regnvær, da kommer hun tilslutt, tross alle sine feil og mangler, og gir alle de tingene du ikke hadde drømt om å få oppleve enda en gang!

My first, my last, my everything! Lauryn Hill!

(var på konsert i går ama, å da blir´n fort litt sentimental..)

Seriøst High ass!

2007-06-09T01:25:00.000+02:00

Skjekk hva jeg fant på YouTube!

http://youtube.com/watch?v=GaUPTq7RBNk

Godt å vite at jeg tross alt har noen fans igjen...

Svalbard

2007-03-23T15:01:00.000+01:00

Har lagt ut masse bilder fra Svalbard på skibloggen min! Gå inn og se, legg igjen komentarer! Hurra!

Grom musikk!!

2007-02-06T23:54:00.003+01:00

Må bare få benytte sjansen til å reklamere litt for det nye favorittbandet mitt EVENINGSERVICE! Dette er et amerikansk band i thja, hva skal vi si, litt sånn lovsangs aktig sjanger på en måte? Har ikke hørt så veldig mye sånn musikk i det siste, men da jeg kom over denne videoen falt jeg umiddelbart for teksta og følte et sterkt kall fra mitt indre til å legge ut en link. Og for de som lurer så er dette faktisk helt seriøst. De fleste av oss ville tatt det for å være en spøk, men disse folka kødder ikke. Amen sier jeg bare.

www.eveningservice.com

Plan B

2006-02-28T23:51:00.000+01:00

Hva er det som plager denne verdenen vi lever i og hvorfor er vi så fryktelig fæle mot hverandre hele tida? Tror du på onskapen? Jeg veit at mange tror det ikke finnes et sted som heter helvete og benekter at det fins en djevel. Samme hva du mener kan det ikke sies annet en at denne verden er full av ondskap. Om den er adressert eller ei er ikke så farlig, den er uansett ond.

Hvis du er av de som tror på Godheten, og at den kanskje har et navn, Jesus, så vil du muligens være av den oppfatning at ondskapen er en person, med en ond plan, designet bare for å lure deg til en evighet i svovel og skodde.

Hvis så denne ondskapen legger denne lumske planen sin, hva vil den inneholde? Jeg prøver egentlig å fokusere på ondskapen så lite som mulig, men det er ikke alltid like lett. Den har en tendens til å dukke opp på de utroligste steder, bare for å si fra at "her er jeg, og jeg prøver å gjøre livet ditt til et helvete". Ikke det at den får det til for å si det sånn, den har gjort en dårlig jobb så langt, prøvd hardt, men feila BIG time! Jeg koser meg max med å være Knut!

De fleste troende vil kanskje si at den ondes hoved plan er å stjele troen fra oss, slik at vi ikke har heiskortet i orden på vei opp himmelekspressen. Gjøre de troende frafalne, eller det beste av alt, sørge for at de aldri greier å skaffe seg noe å falle fra. På den måten vil helvete bli overbefolket og Himmelen ligne mest på Betel Lensbygda´s summer camp, romslig. Planeten vil bli et lovløst sted der anarkisme og egoisme råder og verden vil bli et lett bytte der menneskene tankeløst valser rundt i sin troløse jakt på selvrealisering og stimuli for å fylle evighetslengselen og behovet for å kontrolere og bli kontrollert, og ikke minst kontrolere hvor kontrolert du blir.

Veit ikke om du har merka det, men den planen funker heller dårlig. Altså, vi ser jo fragmenter av disse trendene, men selv ondskapen må inrømme at tro, det har folk masse av. Vil også påstå at etter et visst opprør for et par tusen år siden så gikk vel Himmelen igang med et gigantisk byggeprosjekt for å få plass til alle de nye retterdige. "I min Fars hus er det mange rom" var det en som sa. Alle har en leilighet klar og en nøkkel liggende i lomma. Dårlige tider for ondskapen nå.

"Nei, her må vi iverksette plan B" sa ondskapen. Og hva var så plan B? I alle filmer der helten skal rane banken og skurken skal skyte helten, har helten en god plan som alltid skjærer seg, og en plan B som redder dagen. Plan B er å spre religion til disse lettlurte menneskene. Hvorfor jobbe på spreng med å stjele og ødelegge når man bare ved å trykke på de rette knappene og spe på med en liten hvit en her og der får idiotene til å ødelegge alt selv? Nei, plan B var en genistrek. Religion er den onde´s plan B og en plan som virkelig fungerer.

Hvordan rive ned alt troen har bygd opp? Gjør folk religiøse.
Hvordan drepe uten å få blod på henda? Sier bare religion jeg. Vi har en milliard eksempler.
Hvordan manipulere frem de værste egenskaper i folk? Perverter troen.
Hvordan skaffe seg makt og rikdom, legge land øde og folk sultne? Bare sjekk litt middelalder historie.
Hvordan opphøye seg selv så mye at du tilslutt tror du selv er Gud? hmm... f.eks Knutby? (skal forresten lage meg ei sekt sjøl snart, den skal hete "KuleKnuts by")
Hvordan rettogslett ta bort fokuset fra det som betyr noe her i verden og gjøre det om til bare tull og vås? SLITIN!!

Jeg tror religion er den ondes plan B og at vi bør kjempe mot den med nebb og klør! Tror inteligensen bak menneskene og jordens eksistens har et ønske om være sammen med oss! Leke, kjenne vi lever og at vi skal bruke gavene vi har fått! Akkurat som en bil er lagd for å bli kjørt, en leke lagd for å bli lekt med, et fjell lagd for å klatres (og seff kjørt ned på ski etterpå), et hav lagd for å seiles og en båt lagd for havet! Slik er vi lagd for å være MENNESKER!!! Akkurat som båten, bilen, leka og fjellet vil vi være ulykkelige om vi ikke får være det vi er! Hva er poenget med en båt på land? Ei leke i en skoff eller en bil i en garasje? Like lite som et religiøst menneske.

Hvorfor må vi være så fordømt lettlurte? Kanskje vi snart bør begynne å skille mellom religion og tro... Folkens! Vil bare si en ting: Føkk plan B!!

Skisesongen er i gang!

2006-11-13T03:29:00.000+01:00

Har vært på ski i dag for første gang på 4 mnd og 15 dager. Verden er atter igjen i harmoni og jeg vil annbefale deg, vantro eller overbevist, om å gå inn på skibloggen min og følge med på aktivitetene fremover. Hurra! Vinteren er her!

Fikk en fantastisk mail som jeg syns jeg måtte legge ved:

Gradestokken

+15°C / 59°F
This is as warm as it gets in Norway, so we'll start here.
People in Spain wear winter-coats and gloves.
The Norwegians are out in the sun, getting a tan.

+10°C / 50°F
The French are trying in vain to start their central heating.
The Norwegians plant flowers in their gardens.

+5°C / 41°F
Italian cars won't start.
The Norwegians are cruising in cabriolets.

0°C / 32°F
Distilled water freezes.
The water in Oslo Fjord gets a little thicker.

-5°C / 23°F
People in California almost freeze to death.
The Norwegians have their final barbeque before winter.

-10°C / 14°F
The Brits start the heat in their houses.
The Norwegians start using long sleeves.

-20°C / -4°F
The Aussies flee from Mallorca.
The Norwegians end their Midsummer celebrations.
Autumn is here.

-30°C / -22°F
People in Greece die from the cold and disappear from the face of the earth.
The Norwegians start drying their laundry indoors.

-40°C / -40°F
Paris start cracking in the cold.
The Norwegians stand in line at the hotdog stands.

-50°C / -58°F
Polar bears start evacuating the North Pole.
The Norwegian army postpones their winter survival training awaiting real winter weather.

-70°C / -94°F
The false Santa moves south.
The Norwegian army goes out on winter survival training.

-183°C / -297.4°F
Microbes in food don't survive.
The Norwegian cows complain that the farmers' hands are cold.

-273°C / -459.4°F
ALL atom-based movement halts.
The Norwegians start saying 'Faen, it's cold outside today.'

-300°C / -508°F
Hell freezes over.
Norway wins the Eurovision Song Contest.

Mattematikk

2006-10-25T03:06:00.000+02:00

Kanskje noen savner en liten oppdatering? Vel jo, den relativt dystre forrige posten har stått der ganske lenge nå og gjort alle oppmerksomme på hvor fælt jeg egentlig har det om dagen, hvilket ikke akkurat er tilfelle. Jeg har det faktisk egentlig ganske bra. Det har vært en tung høst, ja, men jeg har et rimelig godt fundament i livet som gjør at jeg tåler en liten trøkk. På en annen side har jeg også mine dystre sider og heller mørkere øyeblikk, som feks den natta da jeg skrev forrige post. Har mine egne metoder og klarer ganske greit å deale med det, derfor varer ikke de kjipe øyeblikka særlig lengre enn 10-15 min om gangen. Før i tida kunne det vare dager og uker, men de siste åra har jeg vært stort sett glad og lykkelig 99 prosent av mitt våkne liv. Ikke drømmer jeg fælt heller, så ingen grunn til bekymring. Fatter´n går det tross alle odds utrolig bra med. Han har hatt en giga operasjon etter at han ble akkutt syk i sommer, der de har har stramma opp 2 klaffer inne(!) i hjertet og skifta ut halve hovedpulsåra. Skal under kniven igjen rett før jul og ta resten av åra og har da muligheten til å bli helt frisk igjen. Vil benytte anledningen til å takke alle som har huska på oss på både den ene og den andre måten i denne perioden.

På jobben går også ting fint! Har jobba meg igjennom "sommerslagere" på Gjøvik som tross de private omsetndighetene var en eneste stor opptur. Ellers hatt mange fine opplevelser som f.eks kirkekonserter i bla. Kolbu, Molde og Sandnes, spilt inn plate med kor-90 og Inge Lise Rypdal, debutert som musicals sanger i loop på fjernsyn, sunget under en kirkelig velsignelse (vielse) for ekteparet Steinar og Jo-Terje, plus en god del anna morro. Syns sang og musikk er gøy igjen etter å ha senket de karrieremessige ambisjonene og høynet de kunstneriske. Eller hvis man skulle sagt det på norsk; ikke så farlig om jeg blir rik og superstjerne, men veldig morro og gjøre ting man har lyst til. Back to the roots!!

Sånn helt privat så koser jeg meg ekstra om dagen, og livet kan bare gå en vei: dritbra!! Noen har kanskje hørt rykter om at jeg har blitt kjedelig, hvilket jeg kan avkrefte. Har forøvrig driti meg ut i fylla et par ganger for mye og besluttet og legge alkohol helt på hylla for ei stund, men ikke dermed sagt at jeg ikke kommer på fest og går på byen. Koser meg faktisk med å være avholds og kan love at jeg er enda galere enn før. Ikke på en sånn Juvente måte som bare får meg til å spy, (Ludo er bare SÅÅÅ gøy ass hvis du bare prøøøøver!!) men på den måten at hvis jeg sitter på en pub og får lyst på øl fordi jeg kjeder meg så er det faktisk min EGEN feil og ikke mangel på alkohol som gjør det. Alkohol døyver jo sansene sånn at man ikke kjeder seg så fort, så nå for tida har jeg en lei tendens til å ty til litt "selv-underholdning" innimellom, hvilket jeg betrakter som veldig sunt, selv om jeg mener at gøy uten alkohol er FALSK morro! Må også opplyse om at jeg fortsatt hater edruelige, ikkerøykende, tyggegummiluktende moralister så ikke kom og lokk med medlemskap i klubben din.

For om mulig og toppe det hele så er det helt forferdelig og si det, men jeg trener masse om dagen. Det falt meg plutselig inn at skisesongen er rett rundt hjørnet og at 2 uker i Canada i januar blir omtrent nøyaktig dobbelt så hardt som ei uke i Val d`Isere i fjor. Den gang var jeg ganske god form og nå har jeg ikke rørt meg siden siste ski dag 27 juni. Har også tatt opp igjen en gammel lidenskap og klartrer opp til flere ganger i uka. Det høres ut som galskap i mine ører men nå i helga var jeg på byen både fredag og lørdag for å stå opp grytidlig, (09.00 som er latterlig tidlig for meg) frisk og rask uten skallebank og hangover, for så stikke rett i veggen og klatre! Tenk deg det a? Opp søndag morgen FØR kirketid for å svette seg opp en klatre vegg? Et deilig liv vil nå jeg si, og det er det som er hele filosofien min.

Mange vil beskrive livet sitt som en kurve der livet starter ok, blir kanskje bedre, kanskje værre, men med en topp i ungdomstida for deretter dale sakte men sikker nedover og tilslutt dø gamle og ensomme. Jeg har helt andre planer, her skal det være en stigende kurve hele veien, og hvis jeg blir 90 år kommer jeg til å være planetens lykkeligste! Hurra!! Men jeg innser at hvis det skal bli slik er det kun opp til meg og de valg jeg tar. Du er selv ansvarlig for ditt eget liv, og til syvende og sist er det du som har den egentlige kontrollen. Det viktigst er nok sikkert å ha det rette fokuset. Se opp og frem og tenke muligheter i stedet for begrensninger. Sikkert lettere for meg som har et skjeldent hav av muligheter, men det finns nok av eksempler på de som har gjort det beste ut av en håpløs situasjon ved hjelp av rett fokus.

Nok kvasi filosofi for ei stund, men det er ganske spennende og forske litt i hemmelighetene rundt det gode liv. Er vel en del episoder i den siste tida som har fått meg til å forstå at jeg ikke er udødelig og at hvert sekund kan være mitt siste, og opp til meg selv å utnytte. Så hva har jeg lyst til å bruke det på? Ikke godt å si for det skifter stadig vekk, men av de tinga jeg HAR gjort så er det noen ting jeg absolutt vil gjøre igjen og noen det ikke er så farlig med. Det er en god del ting jeg drømmer om å gjøre, så hvis det betyr at jeg må prioriter bort ting jeg egentlig er lei av å drive med for å få de gjennomført? Da blir det et enkelig regnestøkke. Choose life...

Jernteppe...

2006-08-24T05:00:00.000+02:00

Jeg husker det var sommer. Vi var kanskje 12 år eller noe. Jeg husker vi var på hobbyleir og at vi hadde lært om treskjæring, hatt festkveld og lurt lederene ved å hoppe ut vinduet etter leggetid. Jeg husker også en kompis av oss. Han het noe med Magne tror jeg. Jeg husker han lærte oss om okkulte fenomener og om at det gikk ann å reise i tid og rom ved å legge beina høyt, hendene på øynene og bare konsentrere seg sterkt. Da ville man etterhvert bare fly avsted blant planeter og stjerner før man kom til et konkret plassering, en gang i historien, en sted i verden. Ved litt øvelse kunne man lære seg å gå rundt, ta på ting og snakke. Vi turte aldri prøve. Jeg husker også at han fortalte han hadde tilkalt djevelen og bedt om å få et tegn og at det i det samme øyeblikk hadde eksplodert et glass i kjøkkenhylla.

Jeg husker at han spådde oss i hendene. Han sa jeg ville ha et langt liv med få problemer. Det ville være noen få forandringer og det kom kryssende linjer på flere steder, men generelt sett ville jeg få et greit og langt liv. Du derimot. Du ville møte en skjebne om kun få år. Du ble spådd en grusom død. Tror datoen var noe sånt som 28 august 1994, det skulle visst være kreft. Jeg husker vi spøkte om det en gang noen år etterpå og sa "så feil kan man ta" for du var langt på overtid. Vi snakka om det bare den ene gangen. Nostradamus bomma med en en bokstav da han spådde verdens værste despot, Histler, mens Magne bomma med ca ti år og noen måneder. Du ble aldri spesielt gammel. Det sto visstnok skrevet i hånda di.

Jeg har heldigvis aldri vært vitne til noen spå min Far i hendene. Jeg har heller ikke studert livslinja hans så veldig nøye, men jeg regner med den har en ganske stor knekk i rundt 60 års alderen. Jeg regner med at du har seks kryssende linjer, en for den dagen du møtte min Mor, en for hver av de fire barna, og en for min bror som aldri fikk vokse opp. Jeg vil også anta at du har et kryss for når hver av foreldrene dine døde, og et kryss for den sommeren da hovedpulsåra di sprakk og du lå i respirator helt til forbi den natta disse ordene ble skrevet. Hvor lenge du vil ligge der veit ingen, hva som skjer når du kommer på bedringens vei veit ingen, og om du i det hele tatt overlever er fortsatt et av spørsmåla du og dine nærmeste spør seg hver dag.

Han har tatt på seg all vår sykdom står det i Bibelen. Vi skal legge hendene på de syke og de skal bli friske har jeg lært man skal tro på. Hvis det ikke skjer det vi kaller et under har jeg for lite tro. Det står også at om jeg har tro som et sennepskorn kan jeg kaste et fjell i havet og hente det tilbake igjen. "Av tro skal du bli frelst" heter det seg. Kjenn Sannheten og Sannheten skal sette deg fri. Han vekket opp Lasarus fra de døde og vi har fått makt til å gjøre større ting en Han. Der hvor jeg er troløs er Han trofast, men med døden som livets mest trofaste følgesvenn og garanterte utgang har trofastheten fort blitt byttet ut med troløshet og ikke minst Håpet byttet ut med håpløshet. Gud bevare vår utgang og vår inngang i prioritert rekkefølge.

Jeg husker det var sommeren 2006. Jeg sto på stranda i Voss og så Paraglide dropp fra helikopter da Mor ringte. Jeg husker det tok to måneder før jeg virkelig hadde forstått hva som hadde skjedd og at jeg i mellomtiden hadde prøvd å døyve det værste med hardt arbeid, kynisk fortrenging og knallhard festing. Jeg husker jeg ble sint av lykkeønskninger der min egen tro ble dratt fram som et våpen mot sykdommen, og jeg husker jeg bare ble sliten av de som kun ønsket godt. Jeg husker jeg klamret meg til min egenproduserte "visdom" som en vårdag for to år siden trøstet meg med at "reglene i denne verden har bestemt..." og "...den fulkomne helbredelse ser vi først bare i Himmelen". Jeg husker jeg satt midt på natta og skrev blogg med tårer i øynene. Ble oppfordret av en god venn til å skrive noen ord, men var fullstendig tom. Hadde ingenting å skrive om, men jeg tastet inn de første ordene jeg kom på, "jeg husker..."

Bortsett fra det husker jeg ganske lite akkurat nå...

regnskapets time...

2006-04-29T00:49:00.000+02:00

Ville bare kaste bort et par minutter på å fortelle at jeg reiser tilbake til Los Angeles om et par dager og er dermed NØDT til å levere regnskapet mitt til regnskapsfører og sitter da her og sorterer kviteringer og HATER! Jeg kommer til å bli sittende her i natt så hvis noen er snille og besøker meg så ville jeg blitt glad, for da kan jeg ta ei pause. Har drivi i flere timer allerede og skoffen med bilag ser akkurat like full ut som i går. Har akkurat skjenka meg en Weiss (ringnes nye brygg, må prøves, husk følge bruksanvisninga på baksida av flaska) og kommer til å spille ut scena i stripa under i det virkelige liv litt utpå dagen i morra. Forhåpentligvis...

(trykk på bildet for å få større)

Og folkens, jeg må få opplyse om en ting: det snør...!

Gråt ikke over snøen som smeltet i fjor...

2006-04-09T17:56:00.000+02:00

Natt til i går hadde jeg mareritt tror jeg.
Jag har nesten aldri mareritt, jeg er en relativt stabil person med få bekymringer og et deilig nyansert forhold til tvil, tro og de eksestensielle og store spørsmåla. Er nesten aldri redd og har stort sett bare opplevd angst på toppen av stupbratte fjell med skredfare i skikkelig "bakpå" form.

Men i går hadde jeg noe som kan minne om mareritt. Av andre mareritt jeg husker så har vi ett der Hannibal Lecter var løs i Øvre Skreien og panikken bredte seg som ild i tørt gress og folk kasta det de hadde i henda og løp som gale! Folk kom over plenen vår med bil, livredde og med dødsangst i øya! Jeg visste hvor han var, og at det faktisk var MEG han var ute etter. Jeg kunne sikkert blitt et godt måltid hvis jeg ble riktig tilberedt.. litt seig kanskje? Men uansett, han var i garasjen, og jeg gikk inn og snakka han til fornuft. Så skummelt var det liksom, og det er det nærmeste jeg kan huske å ha vært et mareritt siden jeg hadde feberfantasier som femåring.

Natt til i går derimot drømte jeg at jeg sto hjemme på Toten og så oppover i retning Totenåsen. Den lå der fin og hvit med minst en meter tykt snølag. Under beina mine var det grønn plen, og rett foran meg gikk smeltegrensa. Den krøp oppover mens jeg sto der og det var ingenting jeg kunne gjøre med det. Våren tok overtaket og snøen ble borte. Jeg gråt og gråt. Vanligvis går det flere år mellom hver gang jeg seriøst tar til tårene, men å se snøen smelter er så trist at jeg ikke kunne lavære...

Kainn æ få ein schlurshck?

2006-03-13T17:19:00.000+01:00

Noen gang opplever man ting man skjelden, eller aldri har opplevd før. Jeg er jo i den heldige situasjonen som omreisende musikant og deltids skiboms at jeg skjelden har to dager som ligner på hverandre. Nå sitter jeg på flyplassen i Bodø og prøver å oppsumere de siste dagers hendelser i det lille fiskeværet Nusfjord i Lofoten. Fem fine dager med ro, fin natur, godt drikke og staselig selskap.

Som noen kanskje vet har The Arctic Callange (Terje Håkonsens snowboard konkurranse, red anm) vært på besøk denne uka og det har da bodd verdenskjente snowboardstjerner, et band fra Elverum, en DJ fra P3, en resepsjonist fra Beitostølen, en musiker fra Toten, en traktorselger, Keiko, to Afrika entusiaster og ei søster i Nusfjord sammen med de 19 fastboende. Den lille kroa, Oriana, som rommer ca 15 sitteplasser og en gallionsfigur, har vært flittig besøkt og klientellet har vært blandet.

Lørdag kveld inviterte TAC (The Arctic Challange) til fest på Storbrygga i Nusfjord. Jaqueline fra Elverum spellte opp, forøvrig et meget bra band, og DJ Ole Abstract kjørte feet reggae til lyse morgenen. Jeg kan skryte av å ha vært på fest med Terje Håkonsen og en viss resepsjonist fra Beitostølen (som snart oppgraderes) kan skryte av å ha nektet samme person å skrive i baren. "Jeg kan desverre ikke notere på folk jeg ikke kjenner" var meldingen han fikk, og måtte gå tilbake i rorbua og hente penger.

Men denne historien handler egentlig mest om lokalbefolkningen i Lofoten. Det skal nevnes at Nusfjord ikke akkurat ble nedrent av lokale, men de som var der var relativt dedikerte for å si det sånn! Kanskje 80 prosent av de var kvinner og hadde 80 prosent av de klærne kvinner på østlandet bruker. Iallefall ute i kulda ved havet i et lite værhardt fiskevær. Skal ikke beskyldes for å ha oppfunnet kruttet de fleste av de damene der, men når det kom til å fryse var de overlegne!

Når de kommer til å drikke alkohol var de fleste lokale også i en slags særstilling. Nå er jo jeg lokal selv, på Toten, så drekke dæ kæn je, men her måtte Østlandet bukke under for Nordlendingenes helt særegne evner. Det skal sies at slossinga i Nusfjord ikke var signert de lokale, så østlandet vant 1-0 i antall slosskamper. Når alt kommer til alt tror jeg vel kanskje det bare var tilfeldigheter som avgjorde det. Noen dager til og score´n vill sannsynligvis sett helt annerledes ut.

Sånn ca ti på to allierte jeg meg med bartenderen som den rutinerte festløve jeg er og bestiller meg en siste øl for kvelden. Baren stenger, og ca ti over to vandrer jeg lykkelig rundt med en øl i hånda og go´reggae på speaker´n! Plutselig kommer det en merkelig, litt liten mørkhåra fyr med smale øyne og briller, lettere fornøyd bort til meg og roper høyt og tydelig: "Kainn æ få ein schlurshck??" Jeg skvetter litt et par sekunder og stottrer frem et "hæ" før jeg tenker "dette er stæært og må aldri glemmes!" "Kainn æ få ein SCHLURCK??" hører jeg en gang til, får et lett smil i en ene munnviken og tenker, jeg er verdens heldigste mann! Her står jeg i Nusfjord på TAC fest og opplever dette! MÅ høre det bare EN GANG TIL og sier: "hæ??" "KAINN Æ FÅ EIN SCHLURSHCK??" "HAHAHA! Tusen takk!" ler jeg han midt i ansiktet, snur meg, og går meget fornøyd bort.

Ikke mindre en ti minutter etterpå, fortsatt småhøy på "kain æ få ein slursjhcsk" opplevelsen, tusler jeg fortsatt rundt i lokalet, hører på Ole´s reggae og smiler for meg selv. Da plutselig helt uten noe som helst slags forvarsel kommer en av disse damen bort til meg, eller det vil si INNTIL meg! Hun blir plutselig stående ikke mindre enn et par cm unna for å si det sånn! Av utstyr kan det nevnes sort hår, sort sminke, sorte skinnhansker, sort topp, som viser en hvit mage, sort miniskjørt og sorte strømper. Jeg lover hun hadde sorte støvletter også. Plus en slags flat liten miniveske som nesten ser ut som en lommebok, også sort. Alt kjøpt på Nille. Hun var rettogslett en av de i kategorien "NilleGotisk" dame. Tilogmed hårfargen var kjøpt på Nille.

"Veit du om noko narschspill?" spytter hun meg regelrett midt i trynet og håper på at det skal slå ann slik at jeg bli engajsert og ta henne med på rorbu safari! Nå er jo dette ikke noe uvanlig opplevelse i seg selv, jeg har tross alt spillt på Smuget, men fanken da! Har jo aldri sett dama før plus at det var noe med hele attituden som gjorde hele situasjonen sterere enn krutt! Som nevt tidligere, et krutt sannsynligvis ikke hu hadde oppfunnet! Jeg reagerte omtrent akkurat som sist og gikk bort, enda rikere enn før!

Jeg smilte, full av nye opplevelser og minner, gikk jeg bort til en av gutta i bandet. De var jo ordentlig flinke til å spille og hadde gjort noen skikkelig smarte ting og fortjente litt seriøs skryt av en fagmann! haha! Nei, gutta var meget trivelig og jeg ble sittende og prate med de over en øl (!) på et slags internt "offisiellt" slags type nachspiel for de impliserte, vedkommende, uvedkommende, lokale, og .. ja de fleste som gadd. Ole Abstract og reggaen fortsatte som om ingenting hadde skjedd. Eneste forskjellen nå var at ølen ikke kom over disk og lokalet var betydelig mindre og plassen selvfølgelig trangere. Man kan jo spørre seg selv om hvor grensa går for når en krakk er full, men midt i mellom trynet mitt og bassisten sitt kommer det ei hånd tilhørende et menneske som helt klart er av en annen oppfatning enn meg på hvor disse grensene går. Jeg sitter klemt inntill en vegg og det er ca 10 cm mellom oss. Ole har skrudd forsterkeren på 11 og man må være ganske nærme for å høre hva som sies. Vi snakker om musikk, bransje og plateutgivelser idet denne hånda med sort skinnhanske fra Nille, en sigarett (lov å røyke inne på nachspiel veit du) og en slags flat liten sort veske som nesten ser ut som en lommebok kommer og avbryter som den mest naturlige ting i verden. Med et påfølgende bein, en hvit mage og der var den samtalen over.

Kan vel ikke si jeg smilte like mye nå, sjarmen var liksom over og jeg sitter her stucked intill en vegg med denne skapelsen ved siden av meg og røyk sivende rett inn i tårekanalene mine. Litt smågretten er jeg faktisk, jeg var i en ganske interessant samtale og det var en ganske frekk måte å ødelegge den på. Hu stirrer på meg ei lita stund før hun viser tegn til å skulle åpne munnen og si noe inteligent. Kan ikke si jeg er spent på hva a skal si engang, er bare småsur, før det kommer: "Du e liksom litt sånn derre mystisk du? Du bare sett der liksom? Det e liksom di greie det?"

Ikke visste jeg om jeg skulle le eller grine, alle muskler i annsiktet mitt er iallefall i høyspenn! Jeg snur meg rundt, og kikker i retning DJ´n, og der på gulvet sitter det en liten, litt rar mann med mørkt hår, briller og litt smale øyne, meget fornøyd mens han banker og spiller noe han tror er reggae på ei djempe han har kjippa fra en eller annen verdenskjent snowboardstjerne..

Hvorfor kan ikke alle være venner?

2006-02-10T13:36:00.000+01:00

Hvorfor må vi krangle så fælt hele tida? Det er jo ganske mange ting å være venner for?

Vi har snø f.eks! Det er en god grunn til å være venner! Hvis man f.eks er ute å kjører ski i rasfarlige områder er det veldig greit om man er to eller tre, utstyrt med søker, stang og spade! Ikke så veldig lett og grave frem seg selv hvis man ligger to meter under hardpakket skredsnø!

Vi har f.eks mat! Veldig kjedelig om enhver måtte produsere all maten man skulle spise selv? Alle dyrker sine 4 kvadratmeter med gulerøtter, 4 kvadratmeter poteter, har en okse, ei ku, en sau, en gris eller en hund! Alt ettersom hva du liker og spise. Tror mange ratt hadde endt opp med et litt ensidig kosthold. Vi i Norden hadde f.eks aldri fått oppleve å spise eksotiske retter som Taco, Pizza eller Banansplit! Veldig trist er det å alltid spise alene også! Jeg syns det er fint at vi er så flinke til å bytte mat som vi er jeg, men syns det er dumt at vi skal krangle så mye at folk sulter ihjel av det..

Vi har forplantningen. Det ligger vel ganske klart i dagen at det er en av de virkelig gode grunnene til å være venner! Blir ikke mye formering her i verden hvis vi alltid skal krangle! Man krangler så busta fyker alikevel..

Vi har religion. En kjempegrunn til ikke å krangle, men den største grunnen noensinne i historien til at folkeslag har blitt, blir og kommer til å bli slaktet ned som dyr. At menneskene tror på noe er jo vår største styrke! Å være sammen om troen gjør den jo bare sterkere og stimulerer utvikling! Men nei, her skal vi drepe for den rette lære. Den innholder stort sett i de fleste religioner budskapet om fred, men det ser det ut til at de færreste tar notis av...

Vi har krig. Kanskje den beste grunnen av de alle til ikke å krangle? Jeg har aldri hørt om noen som kom hjem fra krigen og sa: Dette var jaggu fett ass! En gang til!!

Penger. Jo, folk liker penger, men hvorfor krangle om de? Det er jo så usedvanlig mye penger her i verden? Penger finns det jo over allt? Jeg har tilogmed penger i min egen bukselomme akkurat nå! Masse på konto og masse på vent! Du er jo skjelden lengre enn centimeter unna store pengebeløp! Vi praktisk talt vasser i penger hele tiden! Rart vi ikke blir lei de? Nei, hvorfor i allverden krangles det så mye om noe så utrolig vanlig som penger?

Kunst, jo det er vel kanskje ikke kjernen i de største kranglene vi har sett her i verden, men det har jo vist seg at noen type tegninger påståes å ha vært ansvarlige for både andre og tredje verdenskrig. På en annen side kan kunsten inspirere til veldig mye positivt, og poenget mitt er at det finnes ingen grunn til å krangle, så heller ikke kunsten er noe annet enn en ting vi bør være glade for og kose og klemme og rope hurra når vi ser godt utførte eksempler!

Musikk er en veldig god grunn til å henge sammen. Tenk deg konserter da? Så utrolig morro! Tusenvis av folk som er enige om å heia på noen musikere som også har blitt enige om å spille samtidig på likt! Skjønner ingenting av disse terningene som alle snakker om, er det noen som spiller Yatzy eller hva er det som er greia? Iallefall, man kan unngå å krangle når man spiller Yatzy, så hvorfor skal man behøve å krangle når man hører på musikk? Nei, jeg syns musikk er absolutt best sammen med andre og på lag!

Aviser? Jo, det er vanskelig for meg å se, men jeg kan nok kanskje klare å finne en god grunn til å være venner for å lese aviser også. Nå leser jeg veldig lite aviser og ser veldig få nyhetssendinger, men en avis egner seg veldig godt til å fyre i ovnen med! Klart, det finns tennbriketter, men de har ofte en litt rar lukt og avisene knitrer veldig koselig når de brenner. Ingen ting som å være to når man varmer seg rundt et koselig bål, fyrt opp med avispapir!

Har vi egentlig noen skikkelig gode grunner til å krangle? Hvorfor kan ikke alle være venner?

Tror også hjernen bak planeten vår ser på oss og lurer på hvorfor vi krangler så fælt. Akkurat som Mor og Far og ungeflokken. 6 miliarder unger som bare bråker og krangler hele tiden! Vi er alle barn. Våre krangeler kan sammenlignes med barn som krangler om din leke og min leke, i utganspunktet like ubetydelige og små i den store sammenhengen, men på grunn av vår grusomhet gjort verden til et helvete for mange.

Gud er ikke politiker! Like lite som en Far eller Mor går inn og tar parti når barna deres krangler tar heller ikke Skaperen parti med den ene eller andre, men akkurat som barna hevder vi at opphavet er på vårt parti! Hvis vi bare kune innse at vi er barn hele gjengen! Hvis vi bare kunne konsentrere oss om å LEKE i stedet for å krangle om lekene! Vær så snill, gjør aldri den fatale feilen og tro at du er voksen!

..kom til å tenke på denne fiine sangen:

Tenkj om vi var venner du og je
Tenkj om ælle ændre folk som bodde like ved
også hadde sine venner som dom lekte mæ
dæ skulle vel ha vøri noe dæ

Tenkj om vi var venner je og du
Tenkj om vi to sammen kunne bygge øss ei bru
som strækte seg frå lænd tæl lænd
frå Norge tæl Peru
Dæ ville itte vøri tæl å tru

For bygda er lita og vægen er smal
men himmal´n der oppe den er kolosal
Dæ er mye vi skjønner, men lite vi veit
og dom som støtt krangler
dom har det itte greit

Tenkj om vi var venner begge to
Tenkj om vi to sammen en gong kunne gjøra no
Så ælle kunne sjå at væla trass i ællt er go
Dæ tenkjer je dæ skulle vøri no

For bygda er lita og vægen er smal
men himmal´n der oppe den er kolosal
Dæ er mye vi skjønner, men lite vi veit
og dom som støtt krangler
dom har det itte greit

Hurra for Norge iDAG!! Del II

2006-01-26T15:04:00.000+01:00

Nå er brevet sendt, brevet er trykket, og alle hjerter gleder seg!

Brevet finner du her!

Nå stikker jeg til Oslo på premiere til West side story! Hurra for Jorun!

..oppdatering..

2006-01-13T12:15:00.000+01:00

.. når man ikke har skrevet på en måned har man plutselig ingenting å skrive om! Da jeg skrev hver dag kunne jeg ikke få skrevet nok. Rart dette..

Kan begynne med en liten oppdatering: Siden sist har det snødd. Kommet mildvær og regn, snødd litt igjen, kommet mere mildvær og regn og nå håper jeg bare at det vil snø litt igjen. Nei, jeg mener snø MYE igjen! Hurra!

Har skjedd mye rart den siste måneden. Besøk i stabburet fra bloggevenner funky, David, Bottom og Tommy! Utrolig trivelig! Håper de kommer igjen for å få mere av den friske møkklukta en gang snart!
Jeg har vært med på en haug av konserter. Fortrinnsvis i sjangeren "synger jula inn med et kor i en kirke" men det har vært hyggelig. Har hatt alt fra sprengte til tomme lokaler!

Det mest spennende jeg har gjort var vel kanskje å synge for folka på alternativ jul på Gjøvik julekvelden. Hadde også en kjempekveld i Toppen hytta. Det kjipe var at det var ca 10 personer som hørte den konserten, inkludert billetøren, arrangøren, fattern og kiosk personalet. Altså ikke den mest innbringende kvelden rent økonomisk, men du verden for en trivelig stund jeg syns det var! Storkoste meg og hadde en musikalsk opptur kan du si!

Har også vært å hørt noen konserter den siste måneden. Vil trekke frem TNT i fjellhallen som jeg koste meg veldig under, Penthouse Playboys med Inger Lise på rockefeller, Beth Hart på rockefeller, Geir, Dean og KåreJånni´s juleshow på Naken og Sullivans show på Sin Pecado!

Bortsett fra det har jeg kjørt masse ski! Jeg har hatt som mål å kjøre ski hver dag jeg ikke jobber i vinter og har nesten greid det så langt. Har måtte ta meg et par fridager innimellom, men det må man jo forvente. Har uansett kjørt veldig mye og allerede tjent opp sesongkortet. Det har gått i Hafjell, Kvitfjell, Skei og Hurdal(!). Sistnevnte sammen med nevø Ole Eskild på snart 10 år. VELDIG gøy! Kanskje sesongens beste kjøring så langt. Vi hadde to dager med pudder og morro!

I Skreien feirer vi jul på tradisjonelt vis med familie og venner. Når jeg skriver tradisjonelt mener jeg ikke at vi har en haug med gamle tradisjoner som vi "må" følge enten vi liker de eller ei. Nei, her er tradisjonene selvskapte og moderne. En av de heller nyeste, men som pga sin 9 årige historie må kalles tradisjon, er "julekveld-nachspielet" på stabburet, som kanskje stikker av som en favoritt.
Jula i år har alikevel for min del vært preget av tanken på alle som sliter ekstra i jula. Har seff alltid tenkt sånn, men det har blitt litt ekstra i år for min del. Nesten så mye at det til tider har gått ut over min egen evne til å glede meg over hvor bra jeg faktisk har det. Nesten så jeg har problemer med å glede meg over de gode tinga ved jula når jeg vet at det er de færreste som faktisk bare har det kult. MEN det ville jo bare være ekstra dust og et hån mot de som sliter iogmed at jeg har et tilnærmet perfekt liv med stort sett alt man kan ønske seg...

Ellers så må alle huske på å be om fred på jorden, konkurs over magazinet, (les bottoms blogg) og MASSE SNØ!!! Sitter på et hotellrom i Alta og forventer pudderdager når jeg kommer hjem!

Alta by Day!